MidtannonseTopp

Nå har vi vaska golvet, og vi har børi ved...

 snekker andersen2

Alf Prøysen kan som ingen andre få fram julestemningen hos meg.

Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved...

Ingenting får meg i god julestemning som Alf Prøysen. Julekveldsvisa, Julepresangen, Romjulsdrøm, og for ikke å snakke om Den vesle bygda som glømte at det var jul og Snekker Andersen og julenissen. Der andre bare MÅ se Tre nøtter til Askepott, MÅ jeg høre fortellinga om snekker Andersen og Julenissen lest på Hedmarksdialekt. Av en eller annen grunn så har jeg en sånn rar forestilling om at det er Sigbjørn Johnsen som leser den historia. Ingen med vettet i behold går rundt og tror at en tidligere fylkesmann og nåværende finansminister sitter og leser Prøysen-fortellinger lille julaften, men det gjør altså jeg. Jeg synes han Sigbjørn virker til å være en sånn trivelig kar, og så er han jo barnefødt midt i Prøysen-land, så det er helt naturlig for meg å se for meg han som mannen bak historia. Det er rart dette med tradisjoner, det er mest de tradisjonene du har fått med deg som unge du bærer med deg inn i voksenlivet. Enkelte ting bare må være på plass når vi snur om til desember på kalenderen og julemåneden er der. Adventsstjerna som henger hjemme hos oss ville mamma ha byttet ut for lengst, men vi ungene som alle er 40 + protesterer. To loslitte kulerunde nisser lider samme "skjebne" for å kalle det det. De ser absolutt ikke ut, men å kaste dem, aldri i livet!

nisser gamle

Førjulsbesøk er veldig trivelig, det er nesten vel så koselig med spontane visitter i adventstida som disse storveies besøka i jula. Også der slår minnepenna inn. Jeg husker nabobesøk da jeg som lita jenta satt på vedkasse og fikk heimlaga tomtebrygg og julebrød. Det holdt sjelden med sju sorter på de kakefata. Der var det fattigmann, sirupssnipper, serinakaker, kvennbrød, sjakkruter, kokosmakroner, kolakaker, bordstabla, sandkaker, tårnkakebiter, og gjerne også tjukklefse, smultringer og en tre, fire formkakesorter attåt. Venninna mi kalte det bare for tur-retur brød. Mora hennes løp inn og ut mellom kjøkkenbordet og spiskammeret med det kakefatet det forteste hun kunne. Det var ikke bestandig det var pågjort å legge dem tilbake i boksene heller. Utpå nyåret antyda dattera at mora bare kunne tørke støv av dem og kaste dem i fryseren til neste jul.

julekaker2

Som unge var dagene før jul veldig spesielle. Dagene var korte og ettermiddagene var blå. Vi var ute fra vi kom hjem fra skolen nesten til vi fant senga. Ski og kjelker var flittig i bruk, og så rente vi med skihoppere eller flasker hvis skihopperne var snødd ned eller forsvunnet på annet mystisk vis. Det hendte det. Vi laga hoppbakker i miniatyr og hadde intern konkurranse oss ungene i mellom om hvem sin hopper eller flaske som kom seg lengst ned i bakken. Jeg husker at vi låg på magen på matta på kjellergulvet foran vedovnen som dura trygt og godt og laga talgbilder. Vi dryppa talglys ned i en kopp med vatn, flere farger smelta sammen og ble til fine dekorasjoner. Stomperud tegneserien i Norsk Ukeblad ble ofra til kunstens pris. Vi smelta lys over bildene, lot dem tørke og tok dem forsiktig av – og da vips, var Stomperud overført på et nitidig smelta bilde av talg, kreert av ivrige barnehender. Sånne minner dukker bestandig opp i mitt hode når vi er inne i julemåneden, og det er verdifulle og gode ting å ha i hjertet når en er blitt voksen. Når jeg rusler en sen ettermiddagstur til fots eller på ski under snøtunge grantrær, så er det sånne tanker som tumler rundt i hodet og setter meg i den gode førjul stemninga. Ja – jeg er et privilegert menneske, og jeg prøver å sette pris på det. At jeg har gode minner med meg og at jeg også forhåpentligvis greier å føre gode minner og tradisjoner videre til mine barn og barnebarn. En må passe på så en ikke blir så travel og kava i kjøpehysteri og andre kunstige ting som er med og rundt julehøytida at en glemmer å ta vare på de små og viktige verdiene i livet. Opplevelser trenger ikke være store og kostbare, det er de små en husker best. Å ta vare på hverandre og være sammen med folk en setter pris på i hverdagen, på jobb og ellers, det er viktigere enn all verdens dyre gaver, eksklusive selskaper og store fester.

julelys

God Jul!

MajB


Bildene er hentet fra Tiden Norsk Forlag (illustrasjon ved Hans Normann Dahl), qxl.no, Tine.no og miljofokus.wordpress.com

Red.: Anne Mari Svinsaas