www.meldal.no

Da jeg dro avgårde for å treffe Olav Reinert visste jeg at jeg var velkommen. Av det jeg hadde hørt på forhånd så er han en meget imøtekommende og hjertelig kar som liker folk. Og jeg fikk rask bekreftet at dette stemte, da jeg ble møtt med et stort smil og et fast håndtrykk av en skikkelig arbeidsneve.

Karriere

Som ung mann ville Olav Reinert satse på butikkyrket og tok handelsskolen. Men da han begynte å jobbe med psykisk utviklingshemmede på Margretehaugen i 1970, fant han ut at psykiatri var noe han ønsket å fortsette å med. Så han utdannet seg til hjelpepleier i psykiatri, og senere vernepleierutdanning i Trondheim. Deretter fortsatte han å jobbe som avdelingsleder fram til 1988. Yrkesvalget viste seg å være et godt valg både for han selv og Meldal kommune. Han ble ansatt ved sosialkontoret i 1988 og jobbet blant annet som planlegger for ansvarsreformen i Meldal. Deretter begynte han i hjemmetjenesten med forskjellige oppdrag og fikk ansvaret for det databasert pleie- og omsorgssystemet.

Tidligere kolleger av Olav Reinert har bare godt å si om han.

-Det var alltid Olav vi ropte på om vi lurte på noe, sier en kollega som har jobbet sammen med ham siden de begge var ansatt på Margretehaugen og helt til han slutta i helsevesenet i kommunen i fjor.

-Han Olav har kompetanse på så mye, og er et så godt medmenneske, en super medarbeider, aldri sint eller sur, så trygg og stabil. Han er et arbeidsjern som alltid setter andre før seg selv.

-  Æ har kalt mæ sjøl en liten potet, fordi æ har bruktes te my. -Humrer han når jeg spør om hans brede kompetanse.

Som koordinator for funksjonshemmede i kommunen har han blitt brukt i flere sektorer som veileder i skole og barnehage.

-Du har vært leder for innsamlingsaksjonen i 26 år?

-Jaa e det så mange år? æ har kommet ut av tællinga, og sist ymta æ fræmpå om at formannsskapet kaanskje kunne vurdere å spørre noen andre… så vi får se, sier han og ler.

-Det er vanskelig å si nei?

-Jaa, det er kanskje det.

Men jeg forstår at Olav Reinert, egentlig ikke har lyst til å si nei, da han har rett og slett har en enorm kapasitet og ønsker å bidra.

Trearbeider

Det som alltid har vært en kjær hobby for Olav Reinert, får nå litt større oppmerksomhet enn det hadde før. Vi snakker spesielt om trearbeid.

- Å jobbe med tre gir en fin avkobling, derfor går jeg ned i snekkerboden når jeg ikke har annet å gjøre, det er god medisin. Og med kun noen trappetrinn ned til snekkerboden får godstolen stå i fred, selv om det å sitte der er som balsam for sjelen med den flotte utsikten til naturen rundt. Mange meldalinger er nok kjent med Olav Reinert sitt trearbeide, da han har deltatt på flere salgsutstillinger opp gjennom årene. Mange større produkter har han solgt, eller gitt bort, men sier at de små bruksgjenstandene som bokholder, smultringkrok, kniv som han dreier skaft på og kniver i tre er svært populære og det er vanskelig å få produsert nok.

Mye av det han laget tidligere havna i ovn, men nå brukes mer tid på å få det så perfekt som mulig.

Produktene kan ha en interessant historie, og alle er helt unike. Materialet henter han selv i skogen, eller fra kasserte gjenstander han kommer over.  Olav Reinert skaffer seg gamle tregjenstander, men er ingen samler. Han skaper det om til noe nytt og nyttig. Noen tips og oppskrifter får han fra andre, men det meste lages etter egen inspirasjon.

Familie og bekjente spør ofte om han vil ha ting av tre hvis de har noe de ikke trenger selv. Gammel tv-benk ble bolle, samme med kasse som fraktet granater til å sprenge gruva, det var laget av vakkert treverk. Han viser meg en pipelignende gjenstand med inskripsjonen “Kyss piken før hun sovner”, og spør om jeg ser hva det er. Kjenner at jeg rødmer da fantasien begynner å jobbe og det blir stille noen lange sekunder. “Det e faktisk en oppdragels for å åpne ølflaska med”! sier han og snur den så jeg ser at andre siden har en annen inskripsjon. -Skaftet er laget av malmfuru, så det er solide saker.

Musikken

Musikken har alltid betydd mye. Samme året som han ble konfirmert startet han bandet “The Bruts” sammen med Tore Taagvold, så var det et band ved navn “Traffikk” og senere “Steige-Dahls” orkester. Det ble 13 år hvor han reiste rundt å spilte dansemusikk. Olav Reinert har vært medlem av Løkken musikkorps i en mannsalder. Det starta med Løkken guttemusikkorps, og  akkurat som på jobben, har han også for korpset vært “en potet” som kan brukes til det meste. I tillegg til å spille flere instrumenter har han vært dirigent i mange år, formann fra 1981-1986. Da korpset hadde 100-års jubileum var han med på produksjon av jubileumsbok.

Nå som han ikke er i korpset lengre, er det stort sett pianoet han tyr til når han vil spille. Han har ikke mindre enn to orgel, og to piano. De står forskjellige steder i huset og blir flittig brukt alle sammen. Han spiller gjerne på helsetunet, og sier sjelden nei om noen spør om han vil spille for dem, det er bare hyggelig

 Olav Reinert ble konfirmert på Løkken. Her sammen med broren Jan Ingvar og foreldrene Ida og Fredrik.

Privat

Olav Reinert giftet seg med Eli i 1998. De bor på Bergsmoen i Sæterdalsveien. - Så trivelig at det flytter Bergsrønning hit til Bergsmoen, det har jo bodd Bergsrønning her på Bergsmoen før. - Slik ble han møtt av kona på gården da han kjøpte tomta. Et morsomt sammentreff får man vel si. Dette var i 1974, og som de fleste meldalinger som bygde på den tiden, valgte han “ Storåshus”.

Oldeforeldrene hans bodde et lite stykke ovenfor, og der heter det visst Rønningen. Det huset  er borte nå. Noen hundre meter lengre ned i bakken heter det også Rønningen. Der har sønnen til Eli bosatt seg med kone og to barn. Datteren til Olav Reinert bor i Oslo og har tre barn.

Bortsett fra årene han utdannet seg i Trondheim, har Olav Reinert bodd på Løkken. Han kaller seg stedsbunden, og har aldri hatt ønske om å bo andre steder. Han vokste opp i et rødt hus i Steiabakkan med faren Fredrik som jobba i vaskeriet tilknyttet gruvene, moren Ida og broren Jan Ingvar. Det første skoleåret gikk han på Løfshus skole. Bygningen er revet for lenge siden, og sto litt oppfor bilfirmaet Grefstad. Han har aldri hatt skyss til skolen, men syklet sommer som vinter.

Tilstedeværende, er et ord som kommer til meg når jeg snakker med denne allsidige mannen. Han er så nærværende i samtalen og jeg tenker at han også har vært tilstede for mange både på jobb og fritid gjennom hele livet. “Lysten driver verket” er det noe som heter. Olav Reinert har hatt lyst til så mye, og fått til mye.

I 1986 gikk han sammen med noen kamerater og fikk i stand et flott skianlegg på Løkken. De investerte egne penger, og har jobbet utallige dugnadstimer. Nå, 30 år etter er det omtrent den samme dugnadsgjengen som sitter i styret og holder det gående. Det har engasjert mange unger i løpet av årene. Olav Reinert er selv en ivrig bruker av bakken og renner flere ganger for uka. Denne sesongen har det ikke blitt så mange turer på grunn av betennelse i et kne. Men med flotte løyper innover Sæterdalen fra Frilsjøen blir det noen turer med langrennsski. Lysløypa er heller ikke lengre unna enn at han kan fort kan ta seg en kveldstur på ski. 

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug