www.meldal.no

Av disse kom Karl Herstad og Even Rimul fra Trondhjems mek. verksted, der de hadde deltatt på verkstedets musikkorps.

Andre medlemmer var Nils Pettersen, Leif Jacobsen, Marius Lynum og Karl Østreng.

De første tjue åra var navnet Løkken Musikkforening.

I foreningens første lover fra 1912 er målet og oppgaveneformulert slik:

§ 1. Musikkforeningens formaal er efter beste evne at hygge og oppmuntre samtlige paa Løkken, værende arbeidere og funksjonærer, samt at oplære i udøvelsen af musikk.

I starten hadde foreningen lite midler og i § 5 er oppgjør for private utlegg til noter slik:

Noder og andre rekvisita som før denne lov treder i kraft, er tilveiebragt ved musikanternes personlige utlæg, og som derfor eies av disse, skal indløses av kassen efterhvert som den magter det. Ved saadan indløsning skal det bestemmes ved loddtrekning hvem av medlemmene indløsningen skal gjælde.

Orkla Grube AB bidrog med kjøp av instrumenter. Øvelsene ble de første åra holdt hos Rimul, som etter datidens krav hadde “rommelig” leilighet på to rom og kjøkken.

Herstad, som ledet musikkforeningen fra starten, reiste fra Løkken allerede etter to år, og mangel på leder gjorde arbeidet vanskeligere. Men de ga ikke opp. I 1914 var det bare fire musikere i foreningen.

I mars 1950 kjøpte foreningen sitt første instrument, en ess kornett for kroner 36,00 og 10 notebøker.

Nå kom for første gang Martin Lein inn i arbeidet med musikken i foreningen, og han kom til å sette sitt preg på arbeidet en hel mannsalder.

I 1919 oppfordret direktør Lenander musikkforeningen om å spille hver

uke både på Løkken og Bjørnli. Dette skaffet noe penger i kassen, men åra først på tjuetallet ble likevel vanskelige år. Mye arbeidsledighet førte til at mange reiste ut. Dirigenten ble lei og sluttet. På nytt var det Martin Lein som tok over, og da Orkla og Gauldal Sangerforbund hadde sitt stevne i Oppdal i 1923, var musikkforeningen der og spilte.

Siste halvdel av 1930-åra var det stor aktivitet i korpset. Det deltok foruten maidagene på ulike stevner bl.a. ved innkomsten på det første Skåra-renn i 1935, ved åpningen av Bygdemuséet, avdukingen av minnesteinen på Nyplassen i 1937 og innvielsen av det nye Folkets Hus i 1938.

Krigsåra 1940-1945 ble vanskelige også for korpset, men arbeidet gikk sin gang under omskiftende forhold. Det deltok ved begravelsen til meldalingene som falt i krigen i Gratangen og avdukingen av bauten på Meldal kirkegård.

Fredsdagene 1945 var korpset i stor aktivitet.

 

 

Kilde: Jubileumsberetning 1910-95

 

Hele historien kan leses i årbok 41, utgitt av Meldal historielag i 2000

Red: Hilde Stina Elshaug