www.meldal.no

I en trefning måtte de overgi seg og ble tatt til fange av tyskerne. Som krigsfange måtte da Knut være med å bære for tyskerne, og det i fremste rekke, forteller han.

Ei natt satt han på et vatn ved Børgefjell. Det var klart, fint måneskinn. Der ble de angrepet av det engelske flyvåpen. De hørte hvordan kulene slo ned rundt omkring dem. Men heldigvis ble de ikke truffet. Som krigsfange ble han overført til Elvegårdsmoen leir sammen med tyske soldater.

Da krigen var slutt i Nord-Norge, hadde konge og regjering reist til London, og tyskerne hadde okkupert hele landet fra nord til sør. Knut og de andre fangene på Elvegårdsmoen leir, ble da sendt heim - med fiskebåter innaskjærs langs kysten ved sankthanstider. Han husker det som en fin tur, med sankthansbål i sommernatten på veg til Trondheim.

“Vel framme var det et befal som ville ringe heim for meg og fortelle at snart er jeg heime. Heime var de alt i gang med slåttonna som også jeg ble med på etter hvert i det daglige arbeidet.

I dag - femti år etter - gleder jeg meg over å bo i et fritt land, men tenker også på alle dem som må leve i krig og ufrihet. En må arbeide for fred mellom folkene”.

På sine eldre dager har Knut mistet synet, og er slik avhengig av hjelp. “Men”, sier han; “det er godt å få hjelp, og å kunne stå opp hver dag i et fritt Norge”

Ved Ole Druglitrø 28.09.95

Fra årbok 36, utgitt av Meldal historielag i 1995.

 

Red: Hilde Stina Elshaug