Butikken hass Tølløv

 

I 1994 skjedde det stor forandring i krysset på Storås da den nye brua over Skjerva sto ferdig til bruk ved siden av den gamle brua. 


08.07.2017 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie

Da kom jeg til å tenke på den tida da butikken hass Tølløv Svinsås var den eneste handelen i Bruøyen. Det navnet var brukt til daglig om Storås i min oppvekst.

Mor var Svinsås-bygg og ville gjerne handle hos Tølløv. Derfor ble jeg sendt dit for å handle, og med det samme kjøpe ferske brød hos baker Jakobsen. Når en kom til Losbrua, var det nesten like langt å gå ned til Bruøya som til Godtkjøp på handel. Denne butikken hass Tølløv er det ikke så mange yngre folk som husker nå. Det var et toetesjes våningshus med brunsvarte stokkvegger. Der var det både handel og postkontor som Tølløv var styrer for.

I senere år kjøpte Odd Fagerli huset til seg og hadde leieboere i første etasje der butikken var. Han kosta på paneling og maling så det var et meget pent hus. Men da den nye brua kom, måtte huset vike plassen, for vegen fra den nye brua til Møre kom så nær innpå huset at at det måtte rives.

Det var slik hygge og ro i den gamle butikken. Tølløv var pratsom og hadde god tid om han hadde både postkontor og handel. Postkontoret var et rom ved siden av butikken. Han gikk med blyanten bak øret når han vog opp varene. Da visste han hvor blyanten var når han skulle legge sammen tallene i rekninga for varene. På postkontoret brukte han penn og blekk.

Om han hadde hatt sykdom i foten vet jeg ikke, men om han var låghalt, så greide han seg godt i arbeidet.

I butikken var det en brei disk og innenfor i den mange skuffer til å ha varer som sukker, mjøl, gryn og ubrent kaffe i. Han vog opp varene til kundene i grå papirposer Ei veldig miljøvennlig tid, da. Når kundene skulle ha lampeolje og sirup, hadde de med seg spann. Melk hadde de ikke i butikken. En måtte gå til en nabo med spannet og kjøpe seg der. ellers var det mange som hadde lite jord, men de hadde et lite fjøs for ei ku, eller to, og kanskje en sau, eller gris.

Av middagsmat var det ikke mye å få kjøpt, kanskje spekesild og tørrfisk som ble laget i stand med luting heime. Fisk fikk man kjøpe av fiskebilen som kjørte rundt.

Dyra ble slakta heime og alt gjort i stand og utnytta. Det ble lagt mye arbeid på middagsmaten - ikke som nå å få kjøpt det meste ferdigpakket fra frysedisken. Folk salta ned kjøtt og flesk på stabburet.

I 1919 kom Storås Samvirkelag opp. Tølløv holdt det gående noen år etter det, mens helsa holdt.

 

Av Mette Mosbrynd

Hele historien kan leses i årbok 36, utgitt av Meldal historielag i 1995

 IMG 6462

 

Red: Hilde Stina Elshaug

 


Kommentarer blir sjekket av redaksjonen før de offentliggjøres

Skriv kommentar

Kommentarer

  • Hilde Stina Elshaug 13/07/2017 7:00pm (4 måneder siden)

    Takk, for hyggelig kommentar. Jeg har selv stor glede av å lese disse historiene, og har lånt meg nok årbøker til å holde på i mange år ennå.

  • Anne mosbakk 13/07/2017 5:05pm (4 måneder siden)

    Hei Stina! Glad
    For du snuser i gamle album og skriver om det!,,klem!

  • Anne mosbakk 13/07/2017 3:07pm (4 måneder siden)

    Artig ja, Tølløv
    Var onkelen te bestefaren min som døde som nnfange i Tyskland i 1944

RSS-feed for kommentarer på denne siden | RSS-feed for alle kommentarer

Annonser