www.meldal.no

Man kan forestille seg de store slitte bygningene slik de så ut da de var full av arbeidsfolk.

Handlingen er først og fremst om arbeiderfamilien Kristoffersen hvor sønnen Albert (Steffen Haugen) får muligheten til å studere til ingeniør i Trondheim da moren Eivor (Marit Evensen) låner penger bak ryggen på sin mann som er sterkt imot at de som tilhører arbeiderklassen skal ha noe som helst med “de på andre siden av bekken” å gjøre. Faren Eilert (Gustav Stokkli), tar det svært tungt da sønnen får seg ingeniørstilling i gruveselskapet og flytter inn i villa. Datteren Anna (Ida Opøien) kommer hjem etter endt husmorskole i Trondheim til glede for foreldrene sine.

Gode dialoger mellom mennesker i alle sammfunnslag på Løkken drar oss inn i miljøet til blant annet kvinnegruppa, fagforeninga, legekontoret, verkets ledere og ungdommer.  

Møter mellom enkeltmennesker får vi gjennom hele forestillingen, og det må sies at Marit Ness gjorde en meget fornøyelig tolkning av skeidersken Gurine Haugem som aldri gikk tom for gode råd og ordtak. Hun kom fykende inn på sykkel og var en gledesspreder både i stykket og for oss på tribunen som fikk oss mang en god latter. Ett hadde hun lært av sin mor: “Kjærligheten er som en rosehage, og ekteskapet er som en hage full av brennesle”.

Vi blir presentert de tøffe forhandlingene mellom gruvearbeiderne og deres lederne og hvilke forhold de som jobbet der hadde. Men også ung forelskelse.

 Anna Kristoffersen (Ida Opøien) og William Larsen (Tor Håkon Syrstad). 

Et godt manus hjelper skuespillerne til å formidle budkapet på en troverdig og god måte. Publikum ble revet med i historien og gjennom tre hele timer var det aldri et kjedelig sekund.

Koret i Bergmannsteateret er helproft og det samme gjelder orkesteret bestående av Arne Ree på trekkspill, Bjarne Aspås på gitar og Johan Flønes på bass som løftet hele forestillingen ved å komme inn som en naturlig del av forestillingen. Det vites ikke hvem som har skaffet kostymene, men de var flotte.  

Harald Garberg er leder av Bergmannsteateret og Ulrik Svalsten er dramatiker (forfatter) og regissør av stykket. Ronny Kjøsen har skrevet musikken.

Steffen Haugen var svært så fornøy etter premieren og sier at de fikk det publikumet de hadde håpet på. -Vi følte at alt stemte og jeg syns at alle gjorde en kjempeprestasjon. Man kunne kjenne på publikums respons at det traff.

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug