Dragsetgruva
Sommeren 1997 ble døra til et forholdsvis lite kjent skattkammer med mye interessant lokalhistorie i Meldal åpnet.
20.01.2018 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie
Da ble det tatt i bruk en kultursti ved Dragset Verk. Stien ble til gjennom et samarbeid mellom Meldal kommune og Orkla Industrimuseum. 1997 var erklært som kulturminneår, der det blant annet skulle fokuseres på på kulturminner langs vannveier, tekniske og industrielle kulturminner, og på det å bli kjent med lokale kulturminner.Kulturstien ved Dragset Verk dekker alle disse områdene.en del skilting. Men det var egentlig bevisst, for det er ved aktiv bruk man kan finne ut hva som skal skiltes.
Historien om Dragsetgruva starter i begynnelsen av 1860-årene, og midt i begivenhetenes sentrum stod husmannen Ole Iverssen Dragsetbrækken. Han var en dag på tur til Dragsetsetra, og på veien dit gikk han seg på et tre som stormen hadde veltet i et voldsomt uvær. Under rota skein det i kobbermalm. Ole Dragsetbrækken gikk sammen med de to andre, Erik Dragset, som var grunneier, og Einar Paulsen Espaasløkken og fikk mutingsbrev på funnet.
19. oktober 1869 solgte de sine rettigheter til Wilhelm Thams på Orkanger. Han drev Strandheim Bruk, og hadde en del forretningsforbindelser med Chr. Salvesen i Leith i Skottland. De to etablerte Orkedals Mining Company som startet gruvedrift på Dragset høsten 1869. Arbeidsstyrken var 20 mann og blant disse var Ole Iversen Dragsetbrækken som fikk løfte om varig arbeid i gruva. Etter noen år overtok Chr. Salvesen alle aksjene i selskapet.
Malmen på Dragset var en kobberholdig svovelkis med forholdsvis mye kobber - gjennomsnitt 2%. Til å begynne med ble malmen kjørt med hest til Orkanger om vinteren. Det var to ruter - enten over Ringavatnet, Hostovatnet og Togstadjåren, eller over Svinsåsmarka til Dragsetmoen. Malmveien - veien fra Dragsetmoen til Svinsåsgardene vitner ennå om den trafikken.
I 1874 fikk Dragsetgruva ny bestyrer i K. C. Andersen, som kom fra Konnerud ved Drammen - et annet gammelt gruvesamfunn. Han gikk i gang med å bygge smeltehytte basert på “kul og ved fra fremmede skove”.
I 1909 brøt det ut streik i gruva, da alle arbeiderne i Orkla la ned arbeidet. Streiken ble langvarig og driften kom aldri i gang igjen ved Dragset. Bygningsmassen forfalt fort, og flere hus ble revet. Edvard Fagerli, som arbeidet her så lenge det var drift, fortsatte å bo her sammen med familien sin fram til 1932.
Av Bjørn Tokle, Orkla Industrimuseum.
Hele historien kan leses i årbok 38, utgitt av Meldal historielag i 1997.
Red: Hilde Stina Elshaug
