www.meldal.no

Han og flere tå brørn ha komme frå Finnmark og starta opp som rørleggar i Meldal. Han bodd på Sagatun og ha verkste uti fjøse.

På den tida va det at fælk skoll ha vassklosett og dusj. Og kommun bøgd nytt sykehem og skula.

Om vinteren helloss-på me rørlegging sjå han Grønli nedpå Jordhusmoa. Så va det en dag det ballsnødd, me dåle sikt og mykji snø ette veiom. Utstyret fer snøbrøyting va itj som no, og sideveien va mest berre påmert, når det snødd så my.

Oss kjaur en skranglåt varebil me sommerdekk. Vinterdekk va itj oppfunne enda, og kjætting vart sætt på berre i ytterst nødsfall. Da oss kom te planovergangen nedpå Jordhusmoa, bomma det ene bakjule på plankan, og bil’n satt bomm fast millom jernbaneskinnom. E jikut og skoll prøv å skuv og løft bil’n opp tu fella den satt fast i, men det va alldeles omole.

Da e hillpå å baksa med detta, haur e en sønganes tone ti jernbaneskinnom.

Det va toget som kom frå Løkken.

E vesst at det på dinner tia mått vårrå kistoget som kom, å det gredd itj å stopp så furt, med mange hoinder tonn med kisvågne som skuva på. E tok te bens og sprang det e gredd mot Løkken.

Da e kom opp mot der det nå e idrettsbane, fekk e sjå loket kåmmå mot me ti snøkavet. E vinka som besatt, å heldigvis fekk lokførarn sjå me, og fløyta og fløyta.

Men e fortsett å vink og spring mot loket. Lokførarn skjønna at det va nå ekstra som sto på og slo på bremsan.

E hoppa tu skinnon og toget kom rollan ferbi, men heldigvis stoppa hele kistoget førre det nådd bil’n som sto fast på planovergangen. Karain ti loket kom ut, å oss fekk løfta bil’n opp på veien att. Toget kom seg i gang att, og oss kjaur oppover mot han Grønli. E va gla, men verden gikk viar da som no, å e haur korsje kjæft, eller skryt tå episoda.

 

John Eystein

 

 

Fakta:

Den 25,3 kilomater lange Thamshavnbanen ble bygd i 1908 for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk til havna på Orkanger. Dette var den første elektriske jernbanen i Norge, og den hadde da seks stasjoner: Thamshavn, Orkanger, Bårdshaug, Fannrem, Solbusøy og Svorkmo. Banen ble forlenget frem til Løkken Verk 1910.

I 1916 ble det bestilt to nye lokomotiv som veide 44 tonn hver og hadde fire motorer hver på til sammen 560 hk. De ble levert i 1918 og kunne trekke opp til 20 kisvogner, eller 380 tonn.

Da produksjonen i gruvene på Løkken Verk ble lagt om i 1974, sluttet kistogene å gå.

Kilde: Artikkel Publisert 02.02.2014 av Bjørn-Arne Arntzen 

 

 

Red: Hilde Stina Elshaug