www.meldal.no

Elise Blokkum feiret hundreårsdag 15. desember. – Dinna korona’n gjør selskapet «tatjle» og smått, sier hun og synes det er synd. Men ordføreren kom med blomster og trivelig samtale.

Elise Blokkum runder 100 i fin stil!

-        Vi har ingen slekt på Løkken lenger. Derfor var det viktig for meg – og veldig trivelig - at slekta fra Rennebu skulle komme. Men på tur nedover fikk de beskjed om å snu. Barnehagen der barnebarnet deres går, var satt i karantene, og dermed fikk ikke besteforeldrene reise til Løkken og feire hundreårsdag, forteller Elise Blokkum og datteren Reidun. Det er tydelig at de synes det er trist.

Men så ringer det på døra igjen. Elise reiser seg, og inn kommer hun med ordføreren på slep. Oddbjørn Bang synes det er storveies å treffe enda en sprek hundreåring fra gamle Meldal kommune.

-        Elise, du er den tredje hundreåringen jeg besøker i år i gamle Meldal, og alle tre har dere vært vitale og friske. Det er kvinner som blir så gamle. Mannfolka er ikke så «seigliva», ler han.

Ordfører Oddbjørn Bang får høre om oppvekst på gården i Rennebu, der Elise måtte lære både å melke kyr, strikke og sy fra hun var ganske lita. – Vi som var jenter og kvinner, hadde vårt å holde på med da 30-åra kom med arbeidsledighet og delvis nød i enkelte familier. Vi gikk på skolen, gjorde husarbeid og alt som måtte gjøres av melking og slikt i fjøset. Det var karfolka som ble gående og slenge. Uten arbeid, uten inntekt. Noen oppi grenda vår fikk arbeid da Nerskogsveien ble bygd som nødsarbeid. Men det var smått mange steder, forteller Elise Blokkum til en interessert ordfører, som også får kaffe og kaker, naturligvis.

 Oddbjørn Bang overrekker en plante med hilsen fra Orkland kommune, og så er selskapet på Elises store dag over.

En flott plante fikk Elise fra Orkland kommune - og kort med ordførerstempel på.

-        Jeg har aldri kunnet tenke meg at jeg skulle bli så gammel. Hvem kan vel tenke det? I fjor høst var jeg sliten og litt skral, og da fikk jeg det for meg at jeg kom til å dø snart. Men her er jeg, ett år seinere, og feirer at jeg har levd i hundre år, smiler en fornøyd superjubilant, Elise Blokkum i Trongbakken.

Red:AMS