Farlig skoleveg
Mange vil vel huske småbruket Dullum (Dållåin) i Resdalen. Når en kjører utover Resdalsvegen og kommer opp på platået etter siste slake stigningen fra skiarenaen, peiler en inn stedet med å gå rett nedover de bratte liene ned til bekken Resa.
17.09.2016 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Kulturhistorie
På botten av dalen, like ved bekken lå husa. De er borte nå, bere restene av eldhuset står att. Her var utgangspunktet for skolebarna i Dållåm.
Vegen gikk langsmed Resa fram til Grytbakk-gårdene og videre fram gjennom Resell-grenda og ned til Å. En strekning på fire kilometer.
Turen fram og tilbake ble lang langs en dårlig veg, som for størstedelen var ubrøytet vinters dag.
Om tidligere generasjoners skoleferd var stri, skulle det bli enda verre. Storflommen i 1940 rev med seg et parti av vegen, og der det tidligere gikk en sti langs med bekken, sto bare den stupbratte skråningen igjen. Denne gikk rett ned i Resa.
Bernt og Aasta Dullum med sønnene Jostein, Erling og Jon, sammen med veslejenta Olaug var på det nærmeste avskåret fra omverdenen. Det var ikke hasten gjort å flytte til annen bolig, så de måtte fortsette å bo der.
Jostein skulle begynne på skolen og måtte forsøke å forsere ras-stedet. Oppe skråningen var det stor rasfare, og han måtte berge seg over den lyngtorva som lå igjen helt nede ved bekken. Skulle Jostein rekke fram til skolestart, måtte han legge i veg i god tid. Hans to år yngre bror, Erling fulgte med til ras-stedet for å kontrollere at han kom velberget over. Men i mørket så han ikke broren når han var kommet over, og det var jobben hans å registrere at han kom velberget forbi raset.
Når Jostein vel var kommet over lyngtorva, fant han frem den fyrstikkeska som var tørt lagret under torva på andre sida. Så tente han to fyrstikker som tegn på at han var kommet vel over, og Erling kunne rusle tilbake med beskjed til mor om at storebror var kommet på fast grunn. Mor kunne jo ikke reise fra veslejenta, og far var borte på arbeid.
Så gikk han videre fram til Otla som rant ned i Resa. Her var det før flommen ei bru, som nå var erstattet av ei klopp som besto av to felte tre. Det ene var litt spinklere enn det andre og svaiet mer i passeringen av det strie stryket. Nå var resten av skole vegen ren plankekjøring, men turen ville ta en stor time.
Hele historien finnes i årbok nr. 34,1993, utgitt av Meldal historielag
Tekst: Ola Uvøyen
Foto: Meldal historielag
