www.meldal.no

Jeg vil nok karakterisere meg som langt over middels interessert i innlandsfisk og sportsfiske. Hovedvekten er på selve fisken sitt ve og vel, selv om mange sikkert vil tvile på den påstanden. Det er med stor interesse og glede jeg leser artikkelen i meldal.no, der grunneier uttrykker bekymring og forargelse for feil beskatning av fisken i Resvatnet. Jeg kan ikke få understreket nok hvor enig jeg er med ham her.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått anledning til å reise rundt i hele Norge for å oppleve fisk og fiske samt hvordan denne ressursen forvaltes. Min påstand er at her har vi ikke vært flinke nok lokalt. Våre eminente fiskevann har vært behandlet som en uuttømmelig kilde med det resultat at mange av fiskevannene er preget av overbefolkede og underernærte fiskebestander. Noen hevder at årsaken er for lite fiske. Jeg hevder at årsaken er feil fiske en periode. Noe som igjen har gjort mange fiskevann mindre populære. Da blir lite fiske resultatet.

Jeg har vokst opp med hytta til mine foreldre ved Resvatnet og har opplevd hvordan fiskebestandene har variert her. Resvatnet er et spesielt vann i Meldal. Det har eksepsjonelt god vannkvalitet. Det har de aller viktigste næringsstoffene for ørret – krepsdyr som marflo, muslinger samt europas største innsjødøgnflue; Ephemera Vulgata. Resvatnet har potensial til å være et utrolig bra fiskevann med mulighet for god fortjeneste for grunneiere ved salg av fiskekort. Spesielt med tanke på all turismen som finnes rundt vannet.

Resvatnet har likevel vært en skygge av seg selv. For rundt 20 år siden ble det på moten å lage sin egen rakefisk. I august og september opplevde jeg at det var garnfiskepinner overalt rundt omkring på vannet. Vi var flere som i denne tida opplevde en kraftig knekk i fiskebestanden (bare basert på våre erfaringer). Vi hørte også etter hvert at flere lurte på hva som hadde skjedd i Revatnet. De tok nesten ikke fisk lenger - noe som igjen førte til mindre garnfiske. Følgen ble at fisken kom tilbake i fin kondisjon for rundt 10 år siden. Når den nevnte døgnflua klekker er det særdeles lett for en dreven fluefisker å se hvordan det står til med ørretstammen.

Jeg er enig med grunneieren når han nå er bekymret for ørretbestanden i Resvatnet. Ørretstammen er nedadgående. Etter min mening (viktig at det er forståelse for at dette er meninger fra én med ekstrem interesse – ikke vitenskapelige undersøkelser) er det to årsaker til nedgangen. Den ene årsaken er feil beskatning på ørreten gjennom uvettig garnfiske som grunneieren påpeker.

Foto: resvatnet.no

Den andre årsaken jeg mener man må være svært på vakt mot er: Det er innført røye i Resvatnet. En fisk som ikke fantes for noen få år siden. Denne gjør noe med balansen i vannet. Den er en fisk man bør beskatte riktig framover. Hvis ikke kan Resvatnet slik jeg ser det totalt miste fotfeste som et bra fiskevann om bare få år. Jeg tillater meg her å forklare hvorfor jeg mener det, samt foreslå tanker om hva som er mulig å få gjort. Forvaltes dette riktig har Resvatnet mulighet til å bli et av de bedre sportsfiskevannene i Trøndelag sommer som vinter. Da vil det også bli verdifullt for grunneierne.

Det er svært sjelden en suksess å innføre røye i et balansert ørretvassdrag. Årsaken er at røya lever pelagisk store deler av året. Med pelagisk menes å oppholde seg i de frie vannmasser og spise mat der. Den spiser de minste organismene i vannet – planktonet. Dette er næringsstoffer som tidligere har vært fredet med bare ørret i vassdraget. Disse næringsstoffene er grunnlaget for alt av annet liv i vannet. Det er mat til marflo og stingsild, som igjen er mat for ørret som igjen er mat for større ørret. Røye formerer seg eksplosivt i vannene. Det blir etter hvert utrolig mange av dem. De forsyner seg da såpass grovt av planktonet at det blir lite mat til ørretens næringsdyr. Når planktonet reduseres vil heller ikke tusenvis av røyer vokse i størrelse lenger. Det etableres da dvergforekomst av enorme mengder røye som gradvis forskyver ørreten vekk fra Resvatnet. Vannet blir næringsfattig med fisk av liten interesse. Dithen må vi ikke komme. Det er da nemlig en nesten uoverkommelig oppgave å reparere. (jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om dette, men velger her å være kortfattet. Jeg ønsker heller å kunne få lov til å redegjøre for dette ved en passende anledning )

Det er derimot ikke umulig å få stoppet trenden med røya enda. Den eneste måten å gjøre det på er konstant å desimere bestanden av små røye. Enten ved hjelp av ruser, eller med utstrakt og riktig bruk av svært småmaskede garn – kultiveringsgarn med maskevidder på 13-16 mm. Alle garn med større maskevidde enn dette vil bare gjøre situasjonen verre. Det er derfor garnfisket grunneieren her viser til må stoppes. Å bruke såpass mye tid på å fiske med småmasket garn er en tidkrevende og arbeidskrevende oppgave. En oppgave man ikke kan forvente at grunneiere kan gjøre alene. Jeg mener at det her kan være en dugnadsjobb gjennomført av interesserte hytteeiere som kan ta denne jobben under kyndig ledelse av ansvarlige. Det er ingen problemer å koordinere dette arbeidet gjennom dagens moderne kommunikasjonskanaler digitalt. Et småmasket garn koster vel rundt 250 kroner. Det vil si at en får 10 garn for 2500 kroner. Jeg tror en fiskekortautomat ved vannet raskt vil finansiere dette.

Dette var mine tanker og meninger omkring Resvatnet som fiskevann. Jeg er sikker på at også andre fiskevann i Meldal hadde fortjent et større fokus på forvaltning. Personlig har jeg mange flere synspunkter omkring dette. Dette på grunn av generell interesse, samt at jeg har opplevd erfaringer fra andre steder rundt omkring i Norge. Jeg håper at ingen grunneiere blir støtt av at jeg skriver om utmarka deres. Jeg håper derimot å kunne være til hjelp hvis det er ønskelig. Her stiller jeg meg selvfølgelig til disposisjon både for samtaler og prosesser.

Jeg kan også avslutningsvis nevne at vi har en høyt utdannet aquabiolog – Håvard Lo – fra Å, som sikkert kan være til hjelp hvis mine tanker er interessante. Han kan sikkert også belyse om jeg har rett eller feil i mine meninger over her. Hvis det er interessant å diskutere drift og forvaltning av for eksempel Resvatnet eller andre vann i kommunen, er jeg også overbevist om at kommunen ville være interessert i prosjektene. Godt innlandsfiske er god reklame og kan generere turisme.

Bjørnar Skjevdal