Første meddaling på Sula?
- Ser i Meldal.no at det har verre meddalinga på Sula-tur. Den første meddalingen som satte sine ben der, var kanskje jeg, skriver forfatteren av dette leserinnlegget, Arnulf Grut.
18.09.2016 - Jan Are Melgård
Kategori: Leserinnlegg
Vinteren 1952/53 var jeg erstatningslærer på et framhaldsskolekurs i sokkelen i den rødmalte skolen bortpå flata der.
Sula hadde den gang ca. 500 innbyggere, og en todelt folkeskole. Mye er nok annerledes der nå, 63 år senere.
Den gangen var det båtanløp fra Trondheim to ganger i uka; den ene gangen måtte vi oppom Halten for å komme videre. Det var overnatting i havn underveis.
Før jeg dro, trøstet jeg meg med at et slikt sted sikkert hadde et godt folkebibliotek, men nei.
Dette var lenge før Sula fikk elektrisk strøm, og jeg holdt kontakten med omverdenen gjennom en Kurer reiseradio med batteri. Det var forresten fantastiske lytterforhold – ingen tekniske installasjoner i området som kunne forstyrre. Det var telefon, men den skurra ganske kraftig.
På en tilreisende lærerspirrevipp virket miljøet på Sula dengang nokså lukket.
Bortsett fra elevene, vertskapet på pensjonatet der jeg bodde og den fastboende lærerfamilien, fikk jeg ikke en eneste personlig kontakt i løpet av hele vinteren.
I januar 1953 var det for det meste et overhendig uvær. Folk kom ikke ut på fiske, og hus ble bardunert.
Samlingsstedet var Samvirkelaget med bestyreren Osvald Larsen, en jobb min kvikke elev Petter senere overtok. Av dem jeg husker i klassen var en rolig, stillfarende gutt ved navn Edvin Ovesen. Han omkom dessverre tidlig, men hadde ei datter som etter hva jeg forstår er vel anbrakt i Meldal.
Jeg bodde på pensjonalet his Ida Antoniussen, i det kvite funkishuset like ved butikken.
Framhaldsskolekurset var det første i sitt slag på de kanter, og elevene var en meget våken og utvalgt gjeng, der flere etter hvert tok videre utdanning .
