www.meldal.no

I løpet av 1903 ble det endelig gjort vedtak om bygging av ny skole på Å.

Men angasjementet i kretsene var ikke over

I møte i skolestyret den 15. september 1904 ble det opplyst at to av medlemmene i byggekomitéen for flytting av Øverøien skole, John J. Stene og Ingebrigt S. Hoel “nægter at tiltrede komitéen”.

Vedtak: Formanden har at underrette vedkommende personer om det dem tillagte verv, og skolestyret forlanger at de skriftlig  erkjender modtagelsen af underretningen snarest mulig”

I møte den 29. oktober s.å ble saken tatt opp på nytt og slikt vedtak ble fattet:

“I henhold til skrivelsens fremholdte grunde finder skolestyret det rimeligt at de valgte blir fritaget for at tiltræde komitéen”

I stedet ble valgt: Mikkel Hoel Rigstad og Ole S. Ulberg ældre. Dermed skulle saken være i havn. 

Valg på nytt kommunestyre og formannskap

Ved kommunestyret i 1901 var det vedtatt forholdtallsvalg slik at representantene i kommunestyret ble fordelt i forhold til partiernes stemmetall. Men det var bare Venstre som stilt liste, med det resultat at det ble et overveldende Venstre-flertall i denne perioden. Venstres O. Steien ble fortsatt ordfører, som han hadde vært det meste av tida siden 1884.

Men ved valget i 1904 ble det skifte etter at valget ga som resultat 11 representanter for Høyre og 9 for Venstre.

 

 

Fra Diskusjonsmøte i “Straumbrytaren” nr. 6 1903

Meldal Avholdslag, som var startet i 1902, hadde, som ofte i frivillige lag, handskrevne blad der medlemmene var redaktør på omgang, og bidrog med stoff av forskjellig slag. I de første åra er det referert fra diskusjoner i møtene, og ulike tema var oppe i tida. I 1903 var dette tema for debatt:

Er gårdene for små eller store? (ikke alle innlegg i debatten var like alvorlig ment)

A.E. Syrstad: - Det er ikke så godt at sige noget bestemt om det. Sammenligner vi våre gårde med gårdene på østlandet, så vil vel vi se at det er stor forskjel. På østlandet har de mange ganger like mange heste, som vi har kjør. Jeg mener det er langt lettere at få en planmessig, lønnende drift på et større brug.

S.R. Dombu: - Syrstad mener man bør ha større gårde. Det mener jeg også, når jorden er flat. Når jorden er bakket, så vil det vel ikke være godt. Jeg mener at brug med 1 hest og 7-8 kjør vil være heldigst. Et sådant brug kan drives kun med familien.

S.S. Dombu (som ledet drøftinga): - Jeg mener at det bør være omtrent som det er her.

A.E.S. vil ha  gårdene større: Om man f.eks. slog sammen gårdene i en grend til én gård, og byggede store huse o.s.v., da vilde dette bli forholdsvis billig. Man kunde f.eks. greie seg med ett fjøs, istedetfor åtte. Folk ville da ikke vandre ut. I Amerika har man så mange kjør, hester og høner, at jeg ikke kan sige det!

O.H. Kvam: - Dog er jeg mere enig i S.R.D. Det som må hjelpe til at mange mennesker som blir igjen her, når dette år er omme, er at de få menneskene som blir igjen når dette året er omme, bli værende, det er vel at man fik jord. - Men ulykken er at alle vil sælge og reise til Amerika.

Lars Syrstad: - Jeg mener at små er heldigst. Fremtiden, ved vi, tilhører industrien, men en liden jordflæk at arbeide på er en afveksling både nyttigt og morsomt.

Fr. Syrstadvold: - Jeg foreslår at vi slår Meldal sammen til et rige og velger en guvernør. til kårfolket bygger vi barakker. Så putter vi dem som vil ha hård graut og sterk kaffe i et rom og de som vil ha blaut graut i et andet.

S.S.D. - Vi tar de bedste karene til at styre… f.eks. Sivert til å ta Dombusgaardene og Kvamsgaardene. Andreas jager op paa Syrstadgrendene igjen. Vi tar de beste til hver grend.

S.R.D.: - Vi maatte da naturligvis ha alle kaarfolkene i en og samme grend. Men om å ha Jo og nabogamlan sammen - det er ikke sikkert at alle vilde ha like sterkt kaffe, eller like hård graut!

S.R.D.: - Jeg foreslår at diskusjonen slutter. Med hensyn til det store fjøset man har talt om, så frygter jeg for at man vanskeligt vil få en stor nok budeie.

Fr. Syrstadvold: - Jeg vil ta mitt forslag tilbage. Jeg indrømmer at man arbeider mer med liv og lyst på en jordpart. Det er så altfor mange som arbeider for andre…

Mikkel Muan: - (Hadde vært i Amerika) Jeg mener at de små brug lønner seg best også i Amerika.

S.S.D: - Deri kan jeg ikke være enig. Jeg tror et stort brug må lønne seg bedre. Slig som det f.eks. er på Vollagjerdom med utgar for utgar. Det er nesten umulig at svinge maskine.

Muan: - I Amerika vil et brug på 100 mål være lidet. Somme kan gå op til tusende mål, men det er de små som lønner seg best. Jeg mener man driver for ensidigt her. I Amerika samles folk fra de forskjellige lande.

 

Hele historien kan leses i årbok 45, utgitt av Meldal historielag i 2004

 

Red: Hilde Stina Elshaug