www.meldal.no

Tina Tømmerås Ingebrigtsen er en privat ildsjel som har satt seg fore å hjelpe oss i Orkland med å få tilbake mangfoldet i den Norske floraen. Hun har opparbeidet stor kunnskap gjennom sitt private arbeid som startet for 10 år siden.  

-Da vi kom til Gaddåsen for over 10 år siden var stedet, etter å ha stått tomt i et tiår, nesten druknet i Lupiner, forteller Tina. Vi forsøkte litt halvhjertet noen år å slå en del av de, men oppdaget fort at de var gjenstridige blomster som ikke lot seg fjerne så lett. Vi hadde også hester på Gaddåsen noen år, og Lupinene som er giftige var både skumle, og ikke minst tok plassen for gress og beitemulighet til hestene.

Norske markblomster

-Nå har vi ikke hester lenger, så det er ikke et like stort problem. Men vi oppdaget at der vi hadde klart å bekjempe lupinene, der kom det tilbake blomster vi ikke hadde sett på mange år på Gaddåsen, bla.a. Prestekrager, Blåklokker og Forglemmegei. Vi har også fått en del Ryllik.

Det at vi ser at det hjelper de norske artene å komme frem, og ikke minst det å se mangfoldet en får av fine blomsterarter når Lupinen blir borte, har hjulpet til å holde engasjementet oppe. Og så har jeg nok også fått et så sterkt negativt forhold til Lupinen at engasjementet holder seg oppe bare av det. Litt sånn at 'den skal ikke få vinne'.

Gikk inn med storstøtet

-Det er ganske mange mål som er druknet i Lupiner ute hos oss fortsatt, men vi har gått inn med storstøtet siste to årene og håper at vi skal klare å fjerne det ute hos oss, men sliter med at det kommer luftbårne frø inn fra veien, naboen og områder rundt.

-Jeg har ikke oversikt over annet privat arbeid som er gjort. Det var litt av ønsket med facebookgruppa også, at alle som gjør en innsats kan legge det ut der som en oppmuntring til andre å stå på, men også fordi det kan gi et bilde av hvor stort omfanget er i kommunen.

-Jeg har sett Landbrukskontoret hatt innlegg om Lupinbekjemping i Meldalingen noen somre, men ingenting har skjedd på privat front av den grunn, så jeg håpet at å henvende meg til folk via sosiale medier kunne være et sterkere middel.

Bildet er tatt på Gaddåsen 16. juni. Langs veien kunne man tydelig se hvor det var fjernet uønskede arter. Norske sommerblomster bugnet i all sin prakt selv om Lupinen fortsatt var tilstedeværende.

"En skikkelig dugnad en 5-års tid på alle fronter, så er det kanskje et lite håp. Vi må bare tørre å gjøre det på områder som er utenfor våre egen tomt". (Tina Tømmerås Ingebrigtsen)

Synnøve viser her rød- og svartelistede planter som vokser på samme plass ved Orkla

Offentlig innsats

For Landbrukssenteret Midt har Synnøve Stina Elshaug registrert svartelistede arter med Lupin i fokus. Ved Orkla oppdaget hun at der det tidligere vokste mye Lupin, nå nesten ikke er Lupiner i blomst, men at elveøra har mye lupinblader. -Dette kan tyde på at noen har vært å fjernet dem tidligere i år, sier hun. På bildet ser vi en Lupin som vokser midt i en stor Klåved-busk. Klåved er forøvrig truet av Lupin som har tatt over mange elveører. 

Fylkesmannen i Trøndelag har i år tildelt Meldal kommune midler til å fjerne fremmede arter i den strekt truede naturtypen meandrerende elvesystemer, kroksjøer og flomdammer langs Orkla.

Tina Tømmerås Ingebrigtsen sier hun er usikker på om vi klarer å utrydde den fra offentlige steder.

-Jeg vet det er bevilget alt for lite midler til bekjempelse av den, selv om Fylkesmannen i Trøndelag fylke hvert år jobber med saken. Jeg er også usikker på om det offentlige følger opp de som er satt på jobben med bekjemping fra Fylkesmannen sin side, og disse som får anbud på det hvert år. Jeg stoppet og snakket med en  av disse fra NCC som sto og manuelt slo Lupiner langs veien på Bjørnli.

De slo plantene på et så sent tidspunkt at det er stor sjanse for videre spredning ved at planten henter energi nok fra stengelen til å klare å frø seg. Responsen var at de hadde gjort dette i 10 år, så dette 'kunne de', og mente at jeg bare snakket tull, men da spør jeg selv om - hvis de har jobbet med dette i 10 år, hvorfor er Lupinene da fortsatt et stort problem i kommunen?

En annen sak er at i svingene ned mot Drogsetmoen er det et stort felt med Lupiner. Der hadde NCC først slått med maskin, deretter hadde de slått manuelt. Plantene som var slått lå igjen med belgen full av frø, og de hadde også latt det stå igjen en rad med planter på ca 1 meter bredde og 3-4 m langt. Det er en holdning som jeg ikke helt forstår, da jobben som til da er gjort vil være fullstendig bortkastet.

Skal man bli kvitt Lupinen må alt rundt tas slik at ikke noen planter klarer å spre seg videre. Hvis ikke blir dette bare en evig runddans når vi vet at en plante kan lage 800 nye frø, og frøene kan overleve i jorda i 50 år.

Alt jeg kommer over av slike tilfeller rapporterer jeg til Landbrukskontoret i Meldal, og de er like frustrert over dette som meg. Skal vil klare å utrydde den fra offentlige steder, så vil det hjelpe stort på at NCC og disse som får anbud på fjerning starter så tidlig at plantene holdes nede før de rekker å slå blomst, og at de slår alle plantene som står langs veien, selv om det også er utenfor deres 'ansvarsområde' på veiskulder.

Det er ganske klart at de offentlige instansene ikke vil klare å utrydde Lupinen uten at vi private er med og bidrar. Det er ganske mange hytter, industriområder og fraflyttede hus der Lupinen har fått herje fritt, og det hadde vært fint om de ansvarlige grunneierne hadde tatt sin del av innsatsen.

Her ser det ut som noen har fjernet Lupiner ved Orkla tidligere i år. Tina forteller at hun har fått mange tilbakemeldinger om at folk har blitt oppmerksomme på Lupinen og "ser den overalt", etter at hun opprettet facebooksiden. Foto: HSE

Andre uønskede arter

-Jeg tar andre uønskede planter på veien også, men ser at omfanget Lupin og det å skulle rekke over de store området vi har, gjør at annet hagearbeid kommer litt i bakevja til fordel for Lupiner. Men jeg ønsker ikke at noen andre planter skal få etablere seg i stedet for Lupin og gjøre samme 'skade', så jeg fjerner det jeg kan og lar andre ønskede villblomster stå. Jeg er også bevisst på å ikke slå de plantene vi ønsker skal spre seg, selv om det betyr at det ser litt ustelt ut p.g.a. det akkurat nå, sier Tina engasjert.

Tekst: Hilde Stina Elshaug

Foto: Tina Tømmerås Ingebrigtsen og Hilde Stina Elshaug