www.meldal.no

- Jeg går av på grunn av alderen. Når vi var så heldige at Hans Bjørnar Hole sa ja til å ta over som kommuneoverlege, da passet det bra å gå av nå. Det er heller ingen hemmelighet at det er sykdom i familien, det er også litt av grunnen til at jeg slutter et år før jeg pensjonistalder, sier Per Melien.

Han forteller at han har stortrivdes som lege i Meldal, selv om legeyrket er både tøft og slitsomt, med vaktordninger som til tider har vært utfordrende for familielivet.

- Jeg har vært kommuneoverlege lenge, i tillegg til å være fastlege. Når du gjør begge deler blir det veldig mye kveldsarbeid, noe som går utover familien. Det er derfor flere kommuner har hatt trøbbel med å finne kommuneoverleger.

Melien var ansatt ved legekontoret i Meldal i ganske nøyaktig 36 år.

- Kommuneoverlege er en tittel som først kom i nyere tid. Jeg har stort sett hatt de samme oppgavene hele tida. Jeg var uerfaren da jeg først begynte og var heldig som hadde god støtte fra fylkeslegen, i tillegg til kommuneoverlegen i Rindal, Ola Lilleholt, de første årene.

Den rutinerte legen mener utviklingen innen legeyrket siden han flyttet til Meldal i 1980 har vært enorm.

- Fastlegeordninga kom ikke før i 2001. Legejobben har generelt sett forandra seg ganske mye. De første 20-25 årene kjørte jeg veldig mange sykebesøk. Vi gikk i todelt vakt, før vi etter hvert gikk over i firedelt vakt. Det var først i 2007, når vi fikk den interkommunale legevakta, at jobben ble mindre krevende. Det var den store vaktbelastninga som belasta meg og familien mest. Den interkommunale ordninga gjorde også at legene ønsket å bli værende på samme sted over lengre tid. Det tror jeg er viktig for folket.

- Dette har vært en veldig god reise for min del. Jeg og resten av familien har hatt det veldig fint her i Meldal. Jeg har hatt veldig gode kolleger, en stabil sekretærbemanning på kontoret og et veldig godt samarbeid med administrasjonen og politikerne i kommunen, sier den avgåtte legen.

Og selv om hans tid som lege nå er over, har vi ikke sett det siste av Melien-navnet ved Meldal legekontor. Pers datter, Asbjørg Melien Trojanowski, har allerede jobbet som lege der i drøye ti år. I tillegg har Asbjørgs ektemann Peter Melien Trojanowski, som i skrivende stund jobber ved legekontoret på Berkåk, fått tilbud om legestilling i Meldal.

- De er godt kvalifiserte leger, begge to, så det synes jeg er veldig bra. Legekontoret har også ansatt Ingrid Einum, som er en relativt nyutdanna lege. Hun ser veldig lovende ut.  Jeg er overhodet ikke bekymra for kvaliteten på legetjenesten i årene som kommer. Når du slutter, er det trygt og godt å vite at det ikke blir noen ny svenske og danske-stafett på legekontoret, som det var tidlig på 2000-tallet. Det var uholdbart, sier Melien.

- Hvordan ser du på å gå inn i pensjonistenes rekker? Hva skal du bruke all fritiden på?

- Det blir familien, først og fremst. Jeg har nettopp henta to av barnebarna på skolen. Vi er skikkelig heldige. Ungene våre har slått seg ned så nært til, at vi har god kontakt med alle barnebarna. Det er en stor glede for oss.

 - Ellers så er jeg ganske interessert i amatørbotanikk og ornitologi, altså blomster og fugl. Det bruker jeg en del tid på. Om det blir tid til så mye annet, det får vi se på. Jeg har bare så vidt rukket å komme i gang med pensjonisttilværelsen, ennå, sier han blidt.

Per Melien kommer opprinnelig fra Holtålen, mens kona er fra Børsa. De har slått røtter i Meldal og akter å bli i kommunen også nå som yrkeslivet er over.

- Det var mye tilfeldigheter som gjorde at vi endte opp i Meldal på høsten i 1980. Vi hadde ikke noen planer om å bli så lenge, for det er vanlig at leger flytter frem og tilbake. Men både vi og ungene trivdes så godt i bygda at vi ble værende. Vi har god infrastruktur med barnehager, gode venner og folket i kommunen. Som lege føler jeg at jeg har hatt et veldig godt forhold til hele bygdas befolkning. Jeg har hatt veldig mange gode pasienter og venner siden jeg kom hit.

- Mange leger flytter tilbake til hjemplassen eller inn til byen, når de er ferdige med yrkeslivet. Det har vi ingen planer om. Det er her vi hører hjemme.

Avslutningsvis kommer Melien med en hilsen til sine pasienter:

- Det er ikke så mye annet jeg kan gjøre, enn å rette en takk til alle de gode pasientene jeg har hatt i alle år. Jeg håper de får det bra med nye leger. Jeg er helt sikker på at det er gode og kvalifiserte leger som tar over.