Grøtte Bedehus

 

I Midtbygda tok det lenger tid før bedehus-saken sto på dagsorden. 


31.10.2020 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie

Til møter og andre arrangement for misjonsarbeidet ble ungdomslokalet "Ljosheim" ofte nyttet. Ellers var det møter i heimene omkring. Men fra 1920-åra ble det etterhvert sterkt ønske om eget hus for møtevirksomhet og andre arrangement i misjonsarbeidet. Den som mest tok initiativ var Hans Naastad, som hadde flyttet til Volløymælen og var emissær i Indremisjonen. Av møtebok ser en at prost Nils Brandt og også en ung bonde, Jon Syrstadeng, var mest aktive i byggefasen. Sistnevnte flyttet etter få år og startet Skjerva Mølle. Ved konstituerende møte 16. februar 1922, ble disse, og i tillegg også Mikkel Ree og Gunnar Ofstad, valgt til styre.

Ved starten ble disse vedtektene lagt til grunn:

Love for Grøtte bedehus i Meldal

§ 1. Huset skal benyttes til alt som kan tjene til gaven for Guds rikes sak, direkte og indirekte, saasom oppbyggelser, bibellesninger og religiøse foredrag i tilslutning til den evangelisk lutherske bekjendelse. dessuten benyttes huset til fester for indre og ytre mission, basarer til kristelige og velgjørende formaal, kvindeforeningsmøter, avholdsforedrag, avholdsmøter, søndagsskole m.v.

§ 2. Huset overlates ikke til emissærer, eller talere som ansees at virke i strid med kirkens bekjendelse daap og nadverd og mot den ånd og opfatning hvorpaa den aand og opfatning hvorpaa missionsarbeidet - baade indre og ytre er drevet i menigheten.

§ 5. Stemmeberettiget er enhver mand, eller kvinde som er tegnet medlem i Meldal indremissionsforening, har sitt opphold i Grefstad skolekrets og har fyldt 23 aar.

 

Huset har hele tiden vært nyttet i samsvar med § 1 ved at huset har vært nyttet, i tillegg til møter og arrangement for misjonsarbeid, indre og ytre, til ulike arrangement for opplæring, kurs og andre arrangement.

Huset ser ut til å bli tatt i bruk i løpet av 1925. I møte 30. mars 1925 ble det etter møteboka vedtatt satser for utleie o.l.

Huset ble etter avtale bygd på prestegardens grunn. En forutsetning var at huset skulle nyttes til bedehus, og der huset bl.a kunne nyttes til konfirmantforberedelse. Formell avtale om bygsling ble vedtatt først i 1933. Det er en avtale for tomt på visse vilkår til bedehus fra Meldal Prestegård - og som avgift skal betales kr. 2 pr. år til soknepresten i Meldal. Det ser ut til at dette ikke har vært innkrevd de siste 60 åra!

I 1933 tok fungerende sokneprest Peder Berge opp arbeidet med å få ensartet vedtekter for Indremisjons bedehus i bygda. For Grøtte bedehus lyktes det ikke, fordi endring av vedtektene krever at 2/3 av stemmeberettige, d.v.s. medlemmene i Meldal indremisjonsforening bosatt i Grefstad skolekrets. Så vedtektene ble som vedtatt i 1922.

Gjennom 1930-åra ble det drøftet mange ganger hva en kunne gjøre for at bedehuset kunne forbedres med ulike tiltak, men lite ble gjort før etter krigen. Med stor innstas - også stort eget arbeid - ble det lansert ulike tiltak for å skaffe penger til utbygging av huset. Dette lyktes ikke før soknepresten Ole Børset, som var formann i styret, tok saken i egen hånd og gikk omkring med lister til alle husstander og skaffet større og mindre bidrag. Dette ga grunnlag for betydelig utbygging bl.a. med utgraving av hele sokkelen som gav plass til kjøkken, toaletter og møtesal. Da ble huset mer anvendelig blant annet til arrangement med matservering o.l. Og huset ble nyttet mye, også på grunn av at det ikke var så mange andre hensiktsmessige lokaler i kretsen.

Først i 1980-åra ble andreetasjen utvidet og gav plass til ei mindre leilighet for vaktmester. Ellers har den nå vært utleid for å skaffe noe midler til drifta.

Etter kirkebrannen i 1981 ble huset nyttet som en nødløsning. Det ble da også nødvendig med et tilbygg som sakristi og andre mindre endringer og noe utstyr. Dette tilbygget en nå nyttet som toalett. Huset blir i tillegg til møter og andre arrangement for misjonsarbeidet nyttet til speiderarbeid, barneklubb og en aktiv malerklubb.

 

Av Johan Syrstad 

 

Kilder:

Møtebøker, Meldal Bygdebok bind 2, Meldal hHistorielags årbok 2008, muntlige kilder.

Årbok 59, 2018. Meldal historielag.

Red: HSE

Annonser


Medlemmer