www.meldal.no

Årboka (2019 red. anm.) har fått tilsendt utdrag av en artikkel av forfatteren Sigrid Svendsen i bladet "Dag over Norge" nr. 2 1946, med tittelen "En martyr fra Hauges tid".

Mye av dette er en beretning om haugianernes, og spesielt ungdommen Niels Iversen Riis fra Kongsberg sitt besøk i Meldal sist på 1700-tallet.

Episoden som er tatt med, viser betydningen kvinnene hadde under Hauge-bevegelsen sitt arbeid her i bygda. Her er også gode replikker som det er all grunn til å ta vare på.

Niels Iversen Riis hadde en særskilt evne til å vinne folk ved sin tale. Den stortingsmannen Michael Grendal, en klok og kritisk kar, sier: "Han hadde besynderlige talegaver. Hans alvorlige iver så vel som den opriktige selvfornektelse han la for dagen, undgikk ikke min opmerksomhet"

Etter en tid i Melhus reiste Riis til Meldalen igjen. Der holdt han møter rundt omkring, og der kom mengdevis for å høre. En tid denne høsten var også Hans Nielsen Hauge og Lars Hemstad i Meldalen og virket sammen med Riis. Hauge sier at der var meget begjærlighet til å høre. Under dette holdt de på å bli arrestert alle tre. Hauge skriver: "Presten ville at vi skulde arresteres, men menigheten forhindret det."

Fra avsnittet "Kyrkja" i Meldal Bygdebok bind 1 og tidsbildet på prestegardshagen ved jubileet for lysthuset:

En søndag, trolig i november 1799, da Riis stod utenfor kirken og talte efter gudstjenesten, kom presten og puttet et lommetørkle i munnen på predikanten og sa til menigheten: "Her står de brave koner og hører på denne sludderprediken. Ei kone, Guri Grut, svarte: "Oss tykkje dinn her mainn snakka mykjy vakrar hell du som som står og snakka om podedesen".

Ikke lenge etter ble Riis arrestert og ført til skrivergården. Mer enn 200 mennesker fra Meldal og Rennebu var møtt frem - "alle høilig fornærmede"

Da sorenskriveren så dem ute på gårdsplassen, gikk han ut og spurte hva de ville her.

Kari Resell, ei kone fra flokken svarte han: Oss vil våttå kå dokk tenkje på å finn på med dier mainna som tållå Gudsord åt oss. Han tållå sålles så barnelærdommen vår e. Det vil oss at skrivar'n skal våttå.

Sorenskriveren nektet den store massen å komme inn i skriverlokalet, men Kari Rikstad svarte: Det er ei offentle tingstuggu og da mene oss at oss har rett te å kåmmå inn.

Rambeck: Dere har intet med min autoritet at gjøre, men siden dere nu ligevel er her, vil jeg spørge: Hvordan hadde det sig at denne arrestanten kom og holdt Møder på eders Gårde? Bad dere han hjem til eder, eller kom han av sig selv?

Karene stussa litt, men Kari Resell svarte: Jåv, dem ba'n hem åt se, og e ba'n hem åt me!

Rambeck: Kjøpte han Mad, eller trakterede dere ham?

Det var om å gjøre å få fram at Riis var en løsgjenger.

Guri Grut: Kå bruka Skrivar'n sjøl å gjørrå når'n be se framoinn?

Rambeck: Efter de Vidneudsagn som her er fremkommet, finder jeg at denne unge Opvigler og Almueforfører til tugthus i Trondhjem med en Varighed af et halvt Aar, Ligesindede til Advarsel.

Kari Resell og Guri Grut synger:

Rettens Spir er alt brækket

Kjærlighed er bleven kold.

All Rettferdighed er svækket,

Uskyld lider Overvold.

Løgn er ført i Sandheds Dragt,

Sandhet er i Støvet lagt.

Urett klæder Dommers Sæde,

Stenen må derover græde.

Men sorenskriveren holdt på sitt. Niels Iversen Riis ble dømt til tukthusstraff i Trondheim.

Han kom tilbake til Meldal og begynte igjen sin virksomhet, men kom snart i konflikt med myndighetene. Ikke lenge etter reiste han ut fra bygdene i Trøndelag.

Vi hører ikke mer om han som predikant, men ved folketellingen i 1801 bor han hjemme hos foreldrene og er registrert som skredder. Han er nevnt i skiftet etter faren i 1815, men det er ingen opplysninger om når han døde. Mye mer om Haugerørsla i Bygdesoga bind 1 fra side 196 og videre.

Av Johan Syrstad

Årbok 60, 2019. Meldal Historielag

Red: HSE