www.meldal.no

Det var på slutten av 1800-tallet og første tiåret på 1900-tallet det var mest folk og aktivitet i Høydalen. Våren kom tidlig oppi liene, og mange gruvearbeidere bosatte seg på små plasser og setrer den siste tida gruva var i drift. Noen hadde med seg hele familien. En av familiene var besteforeldrene til min kone, som er fra Rindal. Hennes mor var med som barn der.

Jeg kan ikke huske så mye fra den tida, men mye har blitt fortalt med av min bestemor og Ola og Johan Høydal. Men jeg husker da vi flytte på setra. Vi dro med flyttelasset og kyrne opp Bjørga, over Midtskogen, forbi Skaralia og over Bakslette.

Senere ble det veg til Høydalen forbi Haugen-gardene. Det var ikke bare enkelt å bli enige om om denne vegen. Vegen ble delt opp, slik at alle grunneierne fikk sin del å holde i stand. Når vi kjører opp den vegen, kommer vi først til Lillehøydal (Vavold). Der var vi på setea hele sommeren, det var godt med gras der.

Så kommer vi til Høydalen. Dette bruket var det Andreas Grøtte som hadde. Det var på 1860-tallet. Han ble husmann under min oldefar, Ole Larsen Wold, som hadde setereiendom der. Kona til Andreas Marta Ingebriktsdatter, født Skjøtskiftflott. De hadde tre barn: Ola, Ingebrikt og Johan. Ola tok over garden. Johan kjøpte en annen eiendom, det er der familien Nordstrøm senere ble boende. Familien Nordstrøm kom fra Sverige ca. år 1920. Nordstrøm arbeidet i gruva på Løkken.

Den garden Johan Høydal fikk tak i, var det sorenskriver Rambech som hadde hatt. Den ble kalt skrivargarden. I sommerfjøset var det plass til 32 kyr. Kan også fortelle at Rambech og Lars Olsen Wold oppretta en avtale med Pento Perea om et jordstykke der Høydalsgruva låg. Dette skjedde på en auksjon etter Rambech i 1855. Prisen var på 18 spesidaler.

En annen plass i Høydalen het Arnhagen. Der var det sju søsken som vokste opp. Den yngste flytta til Rindal og tok navnet Bjørnstad.

Klingsetra var setra til Berit og Ola Klingen fra Svorkmo. Der ble det seterdrift hele sommeren. Senere ble det nybrottsbruk og helårsdrift. Familien Nordstrøm overtok denne eiendommen.

Høydalsfolket var i familie med Wold. Midt på 1700-tallet ble en kar fra Wold gift med Johanne Fredriksdatter Messøra.

Ola Høydal, sønn av Anders Grøtte (Messøra), måtte ta over garden bare 18 år gammel, da faren ble lam på den ene sida. Faren slutta ikke å hjelpe til, han fann sin måte å bruke den friske sida på, er det fortalt.

Ole og Johan var meget hendige karer både med trearbeid og med arbeid i smia. Ola ble gift med Marit Jonsdatter Gorset fra Oppdal. Hun kom som setertaus hos Klingen i Høydal. De hadde to barn, men ingen av dem levde opp.

Dyrkajorda i Høydal ble til slutt 40 mål. De hadde hest og fire kyr. Under siste verdenskrig hadde Ola mye å gjøre. Alle skulle ha teekopper av mange slag. Når jeg kjørte heim fór fra setra, var det ikke bare høy på lasset, men mange trekopper som folk i bygda skulle ha.

Ola satte opp et slipsteinshus der slipsteinen ble drevet av vannkraft.

Ola Høydal var på Wold og satte opp eldhus og smie, - det var under krigen. Mens han holdt på med dette fylte han 80 år.

Mor og bestemor ba i hop til 80-årslag.

Langbordet ble dekket, og husets folk, Johanna og Erik Wold, deres datter Randi og hennes mann Gunnar var der. Gunnar som var prest, skulle holde tale for Ola. Talen glemmer jeg aldri. Ola hadde en vane med at han “jatta med”. Det gjorde han også under talen: “Ja, ha e gjort det, ja”. “Det e sant, det, ja”.

 

Siste ønsket til Ola Høydal var at vi på Wold skulle ta over husa og jorda. Og slik ble det.

 

Ved Leif Wold

Hele historien kan leses i årbok 50, utgitt av Meldal historielag i 2009.

 

Red: Hilde Stina Elshaug