Husfruen på Stokke
Olga Myrmæl viser frem sin flotte hage på StokkeOlga Myrmæl jobbet i hagen, men inviterte på et glass cola på benken da vi stoppa for å hilse på den snille Airedaleterrieren som stakk snuten frem fra hekken da vi syklet opp de bratte Stokkbakkan mandag formiddag.
01.10.2020 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Hobby, Bli kjent med...
-Jeg har nettopp flytta en overflødig plante til nytt bed, og klippa ned de store liljene i bedet foran huset, sier Olga ivrig. Hun sier ikke nei til en hageprat, og blir dermed "nødt" å bli med på bilder - i arbeidsklær, som seg hør og bør.
Olga Myrmæl forteller at da hun kom til Stokke for 11 år siden, var her to epletrær, to stikkelsbærbusker, en stor rogn og ripsbusker. Det var også en flott sjasminhekk som svigerfar Odd har plantet. Der den gamle rogna tidligere sto, er det nå et bed med nye planter, de andre buskene er her fortsatt.
Men det var ingen plen rundt huset, så mannen hennes Olve Myrmæl harvet jorda, og Olga fjernet alle gamle røtter før de sådde plen. -Vi startet med å plante et epletre, så kirsebær, sier hun.
-Olve er veldig glad i å ha bærbusker og frukt i hagen, så det blir litt forskjellig om høsten. Han og svigerfar hadde tidligere en stor hage med hagebringebær. Det ble etterhvert for mye, og vi flyttet noen av buskene og har nå en overkommelig mengde for oss og svigerfar å høste inn.
-Jeg aner ikke hvor mye penger jeg bruker på hage i året, dette er jo en hobby og min medisin. Jeg tenker på hagen og planlegger hele tiden. -Hver gang jeg ser ut av vinduet, så får jeg nye planer. Jeg bruker så mye tid som mulig i hagen, i hagen glemmer jeg alt - tid og sted blir borte når jeg holder på her, det er god medisin mot mye.
-Jeg får mye inspirasjon til hagen utenfra, og har reist med buss på hagebesøk blant annet både til Molde og Kristiansund. Skulle gjerne ha vært aktiv i hagelag, men tiden strekker ikke til.
-Her gikk det tidligere en vei som ble fjernet for rundt 60 år siden, sier Olga og viser oss hvor hun plantet en avlegger. -Her er det vanskelig å plante på grunn av den harde grusen, så jeg har funnet noen værharde planter som også fungerer som beskyttelse mot vind.
-Stakkars epletre, sier Olga og ler. -Da jeg var amatør, plantet jeg det inntil huset for å skåne det for vær og vind. Det resulterte i at snøen brøt av flere grener så vi måtte flytte det bort fra husveggen. Her trives det og vi får mang gode epler. I dag har jeg laget eplesyltetøy for første gang.
Nedgard Stokke er en gammel gård, men det er ingenting som ser gammelt ut her. Hele eiendommen bærer preg av å være ivaretatt av kyndige hender.
Olga legger ikke skjul på at det har vært endel arbeid med å vedlikeholde, og snakker varmt om mannen Olve Myrmæl som gjør mye av arbeidet selv. Han er også til stor hjelp i hagen, selv om dette er hennes domene.
Olga forteller også litt om gamledager på Nedgård Stokke. Blant annet at de brukte å frakte kyrne til seters over fjellet til Sæterdalen.
Denne sommeren har det, som for mange andre, vært ekstra god tid til å jobbe i hagen på grunn av reiserestriksjoner. Olga skulle gjerne vært i Russland og besøkt familien sin, men reisen ble avlyst. Hun har også en sønn som hun ikke har sett på lang tid på grunn av korona.
Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug