HVA VIL VI MED SKOLEN I ORKLAND?

Arkivfoto: HSE

I Meldal foregår det nå en nedskjæring i skoledrifta for å komme ned på nivået til de andre kommunene i Orkland. 


11.12.2018 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Leserinnlegg, Skole og utdanning

Til grunn legges den såkalte lærernormen, uten noen refleksjon utover det.

Utdanningsforbundet er absolutt for en lærernorm, men det betyr ikke at den kan brukes som en slags fasit for hvordan en god skole skal være. Dette er en minstenorm som skal sikre norske elever et minimum av forsvarlig opplæring.

Utdanningsforbundet Orkland vil gjerne utfordre politikere, administrasjon og ikke minst innbyggere og brukere av skolen i denne historiske prosessen: Hva er ambisjonsnivået? Er vi fornøyd med et minstenivå som er et resultat av et politisk kompromiss, eller skal vi legge andre føringer for skolens rammer? Intensjonsavtalen sier følgende, pkt. 5.2 :

I den nye kommunen skal skolene være inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Skolene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjør dette mulig.

Skolens mandat er både bredt og komplekst. Læreplanenes kompetansemål i fag er veldig ambisiøse. Nå er det en fagfornyelse på trappene som fortsatt fokuserer på faglige mål i tillegg til at elevene skal se det enkelte fag i sammenheng med andre fag. Der inngår også en overordnet del som pålegger skolen å utdanne elevene til hele mennesker med sosial kompetanse og ferdigheter som framtida etterspør. Eller «gagns menneske» som det het før . Det eneste vi vet om framtida er at arbeidstakerne må være kreative og omstillingsdyktige. Tida da man i ung alder kunne lære seg noen ferdigheter, gå inn i et yrke, og så livnære seg av det resten av livet er ugjenkallelig slutt, skal man tro de som forsker på framtidas kompetansekrav.

Fra kommunestyrets talerstol i   Meldal hører vi at man er misfornøyd med resultatene på nasjonale prøver sett i sammenheng med ressursene som er brukt i skolen. Gode ferdigheter i lesing og rekning er naturligvis helt vesentlig, men det er bare en del av skolens oppdrag. Hvis man likevel vil ha fokus på nasjonale prøver, må man se bak tallene. Det er god grunn til å tro at man gjennom satsinga på skole i Meldal har lyktes med å få mange elever til å knekke lesekoden tidlig, og på den måten unngå at de «faller av» senere i løpet. Disse gir ikke nødvendigvis positive utslag på målingene, men hvis faktum er at flere elever har opplevd mestring som følge av ressursbruken, blir det oppsiktsvekkende å  bruke dette som argument for nedskjæring. 

Basiselementer i barn og ungdoms læreprosess er trygghet, mestring og det å bli sett. Dette krever et kompetent personale med rammer som gjør det mulig å gi elevene disse elementene. Når i tillegg hver eneste elev har krav på tilpasset opplæring ut fra sitt nivå, skjønner alle at dette er så godt som umulig i klasser på opp mot, og kanskje til og med over 30 elever. Dette er faktisk realiteten av lærernormen til tross for at det høres besnærende ut med 1 lærer pr. 15 elever på 1.-4. og 1 pr. 20 på 5. – 10. trinn. Det er ofte størrelsen på rom som styrer deling av klasser, og ikke hva som er pedagogisk optimalt.

Kritikken mot Kunnskapsløftet har gått på at det er altfor mange teoretiske mål. Dette favoriserer dem som har anlegg for teori. De praksis-sterke sitter igjen som tapere. Fagfornyelsen er ment å bøte på dette, men det hjelper lite hvis undervisning må foregå  i store klasser av en lærer alene. Da bidrar rammene til at undervisningen fortsatt blir teoritung og rutinepreget. Greit for mange, men de som virkelig trenger tilpasset opplegg og mestring, opplever å komme til kort. Man får heller ikke utviklet de kreative og sosiale evnene framtida etterspør.

Lærerne i Orkland trives i jobben sin. Det er fordi man i kontakt med barn og unge får mye tilbake og ser det meningsfulle i det man driver med. Lærere er tradisjonelt tilpasningsdyktige og forholder seg til de rammer som er satt og gjør det beste ut av det. Det betyr ikke dermed at man uten videre kan bruke en minstenorm som sovepute. 

Utdanningsforbundet Orkland skjønner at alle utgifter i et kommunebudsjett må dekkes inn, men vi vil igjen vise til Intensjonsavtalen pkt. 6:  Den nye kommunen skal utnytte sitt inntektspotensiale.

Vi ønsker derfor med dette å utfordre politikere, administrasjon og brukere til en dialog om skolens oppgaver og innhold slik at rammer legges med utgangspunkt i skolens brede mandat og ikke enkle tall i en minstenorm. Vi oppfordrer alle interesserte å lese om Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen. Disse dokumentene ligger lett tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets sider.

Det er flott med gode resultater på nasjonale prøver og at lærerne trives, men hovedfokuset må være:

Hvordan sørge for at alle elever i Orklandskolen opplever mestring, og får utviklet evnene sine i en trygg hverdag?

 

Utdanningsforbundet Orkland

Bjarne Aspaas 

Lokallagsleder

Annonser


Medlemmer