www.meldal.no

Meldal Songlag åpnet vårfesten med å synge I skuggen tå et tårn. 

Etter at Thor Aas hadde ønsket alle gjestene velkommen, fulgte de opp med å synge Vita Lux, Blå kveld, og Om jeg var en rikmann. Songlaget har gjennom alle år stilt opp på Folkeakademiets vår- og høstfester til glede for publikum. 

Så fikk vi høre Anne Mari Svinsaas snakke med Razan og Ahmed om deres dramatiske opplevelser i hjemlandene og flukten før de havnet i Meldal. 

Razan Betari fra Syria bor med mann og to barn i Meldal. De kom til Meldal i september 2015.

Razan jobbet som lærer før hun valgte å flykte fra Syria og over grensen til Jordan. Om dette forteller hun: -den siste tiden vi bodde der, mistet vi hver dag venner, eller familie i krigen.

Da hun kom til Jordan, jobbet hun som frivillig med å lære andre flyktninger om vestlig kultur, og at bruk av vold ikke er akseptert i de landene de kommer til. Spesielt ønsket hun å forhindre vold mot barn og kvinner.

Å snakke om dette er ikke lett for Razan, men på bemerkelsesverdig godt norsk gir hun oss innblikk i sine opplevelser som flyktning.

-Da vi kom til Meldal følte vi oss trygge, forteller hun. -Folk her er veldig snille og hjelpsomme. Vi føler at vi har fått et godt nettverk her og jeg ønsker å takke både barnehagen, frivilligsentralen, kommunen og alle som har hjulpet oss med hus, leksehjelp og mer.

Svinsaas: -Hva er ditt ønske for fremtiden, Razan? -Jeg ønsker at lærerutdanningen min fra Syria, blir godkjent i Norge, slik at jeg kan jobbe som lærer slik jeg gjorde i Syria. Men det første målet mitt er å ta førerkort for bil og fast jobb. Og så ønsker jeg at det skal bli mer sol i Norge, sier Razan og ler hjertelig. 

Ahmed Nour fra Somalia forteller at han kom sammen med to andre som de første flyktningene til Løkken i 2014.

Han reiste alene fra Somalia som 18-åring i desember 2010 på grunn av store uroligheter og borgerkrig. Han hadde en kronglete reise via blant annet Tyrkia, Hellas og Sverige før han havnet her.

Ahmed snakker norsk svært godt og forteller med stort engasjement om sin situasjon. Han er svært fornøyd med å ha havnet nettopp i Meldal av alle steder, etter å ha vært innom både Lørenskog, Haslemoen og Sunndal asylmottak. Ahmed forteller:

-Odd Inge Slettvold fra Svorkmo tok oss med til Løkken. Der ble vi tatt imot av Marit Drugli Sund som laget frokost til oss, det var vi svært takknemlig for da vi var svært sultne da vi kom. Senere har vi fått veldig god hjelp med å finne oss til rette her. Vi var alle ivrige etter å lære språket og fikk opplæring i Orkdal. 

-Det er et somalisk uttrykk som sier; "ikke gå inn i et åpent hus, men gå inn i et åpent hjerte", og slik følte jeg det å komme hit. Vi ble behandlet med respekt og som nye meldalinger. Vi fikk hjelp til å lære å kjøre bil, noe som er viktig, da det er umulig å kjøre buss i Meldal. Rekker du ikke en buss, må du vente minst tre timer på neste. 

Svinsaas: Hva er ditt mål da, Ahmed? -Ååh jeg har både langsiktige og kortsiktige mål. Tidligere var ønsket mitt å bli snekker, men nå har jeg skiftet mening og ønsker å ta høyere utdanning. Jeg vil bli lektor, jeg ønsker å være et forbilde for andre, ønsker å påvirke samfunnet i positiv retning. Og hvis jeg noen gang får litt fritid, vil jeg jobbe frivillig og hjelpe andre som trenger det. 

Anne Mari Svinsaas som er leder for Meldal frivilligsentral forteller at både Ahmed og Razan allerede bruker mye tid på frivillig arbeid for andre.

Deretter får vi en nydelig minikonsert med Rian/Østhus som fremfører "Har du fyr", "Lucky" og "Brothers in arms"

Guro Rian er allsidig. Hun beviste at hun er dyktig både som sanger, pianist og på fløyte.

Ole Johan Østhus på gitar og vokal. De fremførte Dire Straights-låtene Lucky og Brothers in arms med Ole Johan som vokalist. Publikum kom med lovord og insisterte på at gruppa måtte få et navn så fort som mulig. -Vi skal ha det klart til neste gang, var svaret. 

 Kjersti Rian synger "Har du fyr". Kjersti er som sin søster Guro svært allsidig, og spiller flere instrumenter.

Sivert Rian, en dyktig trommis.

Mildrid Nesheim brenner for utviklingsprosjektet Jagriti Vihara i India. Hun er leder for venneforeningen til Jagriti Vihara og har vært seks turer til India, og har planlagt den syvende i 2018.

Hun tok oss med på en spennende reise som startet i Dehli via Agra, Varamasi, Ranshi, Calcutta til Puri, og vi fikk i løper av 45 minutter vite mye om India vi ikke visste fra før. 

Hun fortalte at Jagriti Vihara har fått bygget skoler i 50 landsbyer som ikke hadde skole fra før. De har fått plantet 158000 trær, bygget brønner og vanningsanlegg slik at fattige bønder kan få avling to ganger pr. år. Mange av stedene er svært utilgjengelig med vanlig bil og har ingen, eller dårlig mobildekning. 

India er verdens største demokrati, men har også størst andel analfabetisme blant befolkningen. Kvinner blir ofte svært dårlig behandlet i India og dette er noe Jagriti Vihara jobber med. Kvinner tar selv initiativ og oppfordrer hverandre til å være sterk og ikke la andre bestemme over livet sitt. De oppsøker jenter som står i fare for å havne i prostitusjon, og prøver å gi dem en bedre fremtid.

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug