www.meldal.no

Thamshavnbanen feirer 110 år og museumsdirektør Torbjørn Lefstad ønsket velkommen og snakket om viktigheten av å ta vare på industrihistorie og utfordringene med det. Innlegget var en god søknad til riksantikvaren om mer penger og kanskje komme på den lista over dem som får faste bevilgninger over Statsbudsjettet hvert år. Han sa at pr i dag er det jernbaneverket som er flinkest i klassen til å bevilge penger av de som har ansvar for industrihistorien. Han kunne nok ønske seg mer derfra også, for å vedlikeholde jernbane og rullende materiell er nærmest et botnlaust sluk.

Det var naturlig å starte feiringen i Thamspaviljongen, for det dreier seg om den samme historia og den samme mannen, Christian Thams.

Olav Sigurd Kvaale, Oddmund Stenset og Arne Asphjell stilte gjerne opp og fortalte historia til Thamspaviljongen og om prosjekt «Heimatt»

De fleste er vel kjent med at Sverige (som vi var i union med da), bestemte seg for å delta på Verdensutstillingen i Chicago i 1893, og Norge fikk stille med en paviljong. Den skulle være så norsk som mulig, og hva er vel mer norsk enn stavkirkene våre. Derfor fikk Strandheim bruk i samarbeid med arkitekt Waldemar Hansteen i oppgave å lage en moderne versjon av en stavkirke. Waldemar Hansteen hadde studert stavkirkene og byggestilen, så han var nok den i Norge som hadde mest greie på hvordan en stavkirke var bygd.

Orkdal hadde mange dyktige håndverkere innen treskjæring, og noen av disse fikk seg etter hvert arbeid på Strandheim Brug som industriarbeidere. Norges første ferdighusfabrikk kom i gang i 1888 og på det meste var det 300 arbeidere der. For å få til alle detaljer med utskjæringer på paviljongen, kom håndverkerne til sin rett. Peder Kvaale var en av dem, og han er nok den viktigste grunnen til at Thamspaviljongen er tilbake i Norge.

Olav Sigurd Kvaale fikk ordet først og fortalte om paviljongen og prosjekt «Heimatt». Ved åpningen 9.september 2017 ble bygget gitt til Orkdal kommune og det er ildsjelene sitt ønske at bygget skal brukes mest mulig. Etterpå fikk Arne Asphjell ordet og fortalte om Verdensutstillingen. Verdensutstillingen i Chicago er en av de viktigste verdensutstillingene (om ikke den viktigste). Det var her elektrisiteten hadde sitt gjennombrudd med The electric Pavillon (den hvite paviljongen (elektrisk lys)) og elektrisk gatelys, noe som var helt nytt. Christian Thams var på verdensutstillingen og han hentet nok mange ideer der som han senere satte ut i livet her i Orkdalsføret. Elektriske pumper i gruva på Løkken, elektriske gatelys på Bjørnli og Thamshavnbanen.

Arne Asphjell hadde en spesiell melding til Riksantikvaren. De ønsker å sette opp en informasjonstavle der den norske paviljongen stod i Chicago Fair, for området er fortatt et populært reisemål og det arrangeres flere turer dit hvert år. De hadde en ferdigskrevet søknad om støtte som Riksantikvaren fikk overlevert. Han var slett ikke avvisende til tanken.

Tekst og foto: Aud Inger Kalseth