www.meldal.no

Oss bli ønska vælkommin inn i nystuggu. Her va det it my ofått nei. Det blinka og skjen så vakkert ti depillom på taklampon. Bortpå dragkiston sto ei stor skål med nøtter, og borti skåpfota lyst julegleden opp. No vart det servert øl og småbrød. Det ransfær meg kå ho mor sa firri oss gikk hemafrå: - No må dåkk vårrå hoksøv å forsyn dåkk berre med ett brød tå kvar sort. Ølglaset mett vart skjenka så dyrandes follt at e søla på stoln.

- Ga å hænt trelærva som ligg oppi bøtton så står ponn tråppstola, sa ho Mette. - Og fåssi du går, så tæk du med ei ølmugg inn att.

Mor takka for lånet tå bløktspade. - E prøva å båkkå uta spade, men det mått e glå opp på.  - Klingan og lemson vart fin. Det va ongan så ha færhånnå spain. Han e attfonne no.

Langbordet med all slags julekost va dekka på inni daglestuggu. Alt va fint ordna. Ho va itt nå lortvellin ho Mette nei. Her va det furkunmat på alle fat. Itt nå så vanta, og itt nå å kråttå på. Ho Ane skryte tå mæsjgrauten, og lura på kålles åkåst ho ha bruka.

- No må dåkk forsyn dåkk å it vårrå åkkår, sie ho Mette. For det om ho sa det, så va det nå it behøvele å eta så mæra blind lell da.

Ette maten sie Sivert at framvekstringan ska ta med seg di minder ongan oppå låfte å finn på nå å træi seg med der.

Karan går utpå kloppa fær å trekk fresk luft. Nån tå dem har å et ærend atta nova. Det e stilt uti gartona. Berre søge frå Gautfalln hørres. Ette mildværet i kakelinna, gjor alva isfårr sjursmessdan.

Kvinnfælka ha gått uti nystuggu att. No sett dem der å lagdera om laust og fast.

Da ho Lisabet va åt handlarom firri jula fikk ho nyss om at det skoll bli småfælk oppi Åsgarom. Det skoll vårrå sæle kjærkomme da ho ha ferre tå len fler gong.

Ho treft å ei tå slekten tu Elvadala. Ho bar seg hordele over kor drygt det ha værre med julståket attåt mang små våka, og ei kårkjerring så ha lagt seg fær. Ja,ja, men så va dinna kjella holde for å vårrå ei stor sytskrepp å da.

På sommo turn fikk ho å hør om et arveskifte inni Ørkdala som enda opp med bissmi. Det va fler som va værøv på di sommo tinga.

Ho Anna ha værre på Hølond og sjett om skyldfælk. Han Even onkeln henna ha vårte aldeles tå dåggåm legd. Han verka å fær å ha vårte litte attiatkommin.

Dåttera va mer så ei råsskåll. Det fåttå ti furt der i garda. Ho ha my nytt å berett om de ander i slekten og om hele grenda forøvrig. Så låg ho ofte fær på strætom og da. Ho va strompin og lite tetøkleiin dinna dama.

Guru Brustuggun må te å grep våtta når det bli ørkandag att. Det stårs itt våtta i tømmerskoga. 
I Lykkjmoa skoll det bli kalardona med det føst. Ho Maret ska te å bett på hossostøbba og mankera hælgan.

Inni Moa villa ho Anna fåte mattfilldona. Det va så my klælærvo så skoll nøttas opp att. Mattvæven sto ferdigrennt oppå nystuggulofta.

I Lykkjgarom va det komme ungkjerring. Ho va lita og spei, men ei tunnu te å arbeid.

Visjtrøsken oppi Eggen ha lesta seg ned att tå lofta. No satt ho å lytta på kå kvinnfælka snakka om. Ho va ei ombausbrønell dinna tausa.

Det sportes at ho som va emna på te ungkjerring på Solema skoll vårrå så omanerle vakker.

Ho Olina oppi Æien sa at ho ha vaska rondt hele stuggulånna på tri dåggå. Da ha ho ferre læsjle med sannheta. Det e mæst truleg at det mått ha værre hårrålabben ho for over med.

Karan sett uti daglestuggun enno. Han Gunnar e på læstom i kveld. Han e en felure han, å fe te my spas. Han Anders ha haurt om ei tedragels utpå Skoga, der ei fælkvond ku ha skamfærre drengen. Han skoll it fått nå men tå det, men værre maroder leng ettepå.

Oppi Losgrend va det komme ei ny taus frå Mørekanta. Ho skoll vårrå ei håmmånkari, storlåmmå og brykkjin, og hell skruppin å sjå te. Ho va visst ram på kararbeid.

I Hovsgardom va det en så ha ohappa seg ofsele i tømmerskoga.

Det røktes at drengen så kom oppi Kvamsgardan no i våres, skoll vårrå en rabbagast. Stor og sterk, å it så god å ga i kast med den karn.  Han va å en skikkele bråttåbjænn. Det gikk hardt utover både kjørty og verkty.

Det haurtes lått og smal frå lofta. Dem ha det trøssamt oppå der. De øngst spell ludo. En tå dem, så e en littin reddhårrå, trong te på do, og mått hå dassfadder. Nån tå de ander pretta han og sie han e en skåddhårråpong. Det e it langt onda at dem bynda å kanneflas. Gutvåtten oppå Jåra som va en karvorspel bau seg te å vårrå med.

Da dem kom att smatt katta inn. Ho ha værre ut og gjort frå seg. Ho va it ovølin. No ha ho sette utpå loftsvaln å venta på å slepp inn. Ho strauk seg kring fotom henna Ingeborg, jamra og bar seg. - Ja, no kan du hå det så godt no sa ho Ingeborg, - di lauslomm du e. Ho kjem snart ned med kattonga. Ho Ingeborg e ei skikkele kattæli, men no ha ho gått trøtt. Katta ha gått rondt føten henna i hele dag og beja ho.

Så hoppa katta oppå bordet så ludoknappan sprett. - All stan fær du nå å rånnå å.  No omkompla du spellet vårt. Å e så ha son tur akkorat no, san Per.

Ongdomman ha råtta seg samen oppi skuvsengin. Fler tå dem ha verre inni Husa på julfesta i gåraftes.  - E skjønna nå it kå fær aparta ho ha fagda på seg hell, dinna by-frøkena. E tøkt nå it det va nålles å sjå te. Leppsidt va det å. Det va vel moderne, å skoll sålles vårrå.

- Såg dåkk ho så ha så støtt stakk? Kvar gong ho beidd seg ned ette veska si, så sett ho opp styr. Flesk sælt ho å.

Stakkars han Rindalingen kor fotlaus og saupørin han vart. Han ha it ordet på seg for å vårrå nå ofyllfat hell, men son kan det ga. Han ligg vel opprykar idag.

Han Knut ån Ola rauk ihop. Det tok te så smått med litte kjeftriving. Så åt det på seg, og enda opp med at Ola fikk ei kjillem berre så det skrangla oppi tanngaram pån. Angermann ha vel tatt`n Knut idag.

Han Arne færtæle frå en fesktur uti Kringlon i haust. - Det va så ohorvele my fesk der. E ska sei dokk at han va på bættet. Det våkkå over hele vatnet. Oss ha flær trøå ut. Det nappa på all, så oss vart aldeles håndomhaft. Oss fikk mang aura på over halvannan kilo. - Og myrin va gul tå molto. Oss stappa ti langskreppa så ho vart breddfoll. - Sett it dæn å drøs ti oss. Du kan nå iallfall søft tå nåkkå åt kjæntfælk.  
  
En tå gutongom ligg å rånda om en kar tu Oppbøgden så ha kjøft seg råppådall.  Han gjær pinstimonn, sjer ut så et spørsmålstegn å gløtta bortpå ho Åse. Ho bli het kring ørstolom, og kalla han en farklaup.

- Sjå på katta dåkk, kå e det ho sett å bina på? Ei mus kjem pilan mot ho Ingeborg.  Ho skvett te, snåva ti matton, og går attioppin oppi skuvsenga.

Kari ha hille på med en våttbonding så skoll bli færdig te jul. - Det fjaslas fær me da e skoll fell tå, så dem vart bærre nåssånere å sjå te, sa ho.

Inni stuggun ha voggbanet vakna og bynda å låt om se. Vart onåøv ette kvart. - Fli ho åt me, san bessfar borti gjøngestola. Ho va gromtausa hass, litjtøtta. Han tok ho på fanget, sång åt ho, kasta ho oppi været å kalla ho hullutruppa si. Da tagna gråten. Ette mat og tær klut, vart ongin goddemt å såmna att.

No ropa han far oppå lofte att oss mått te å sjå på hemvei.

Vel hem att sie ho mor at det ska bli sildsup i mårgo. E tenkt med me sjøl at det e det it nå å statas ette. Porksmære sett ska ho få hå i fred å, fær me. Det e it det e strekke me ette attme bordet. Kriktin e e it, men det fæ vårrå måte på kåstering.

- E ska vårme han Martin åt vedskoga i mårgo, sien far. - Han Martin e så griøv, så e kann it ligg attpå att. Det hær ha værre en langdryg dag, så no e det på tide å månnå åt råkom.

 

Ved Bjørg Skjølberg.