www.meldal.no

Snø, lave temperaturer og is, dette skjer hvert eneste år. Det er vær. Vi vet om det.

Det er derfor vi har en etat, dere, som skal ta seg av veiene i landet, også vinterstid, så folk skal komme like hele og friske fram til skole og jobb, som de ca var da de satte seg i bilen. Loven er kontrakten vi forholder oss til, svarte bokstaver på hvitt, som nokså tydelig sier noe om dato for når vi skifter dekk osv. Meg bekjent, har også dere ord som svart på hvitt beskriver en instruks for hvordan dere forvalter ansvaret dere har fått tildelt, og viderefordeler det til entreprenører. Et ansvar som handler om sikkerhet, og en viss forutsigbarhet. Sikkerhet. Kjenn på ordet.

Leste en artikkel i ST her forleden, som handlet om nettopp instruksen dere jobber etter.

Driftsklasser

Det er inndelingsprinsippene dere jobber etter. Friksjonskrav, syklustid, osv., begreper for hvor mange timer ift brøyting og strøing dere må overholde for å være innafor regelverket. Bynære veier skal være tørre, fylkesveiene er det ikke så nøye med. Avvik kan, med loven i hånd, forekomme, uten å havne i kategorien avvik såklart, som at veien «oppleves som glatt», mens dere har alt på det tørre. I motsetning til oss bilister. Demokratisk?

Er bilister som er avhengige av fylkesveier annenrangs borgere, fortjener skoleelever i distriktet lavere veitrygghet enn elever i bynære strøk? I tillegg er elvadalen denne vinteren åsted for flere biler enn vanlig, burde ikke det generere mer vedlikehold? Hvorfor blir bynære veier, hvor folk faktisk har mulighet til å ta buss, prioritert opp til krav om tørr vei, mens vi uten valgmulighet MÅ ferdes på vei som «oppleves som glatt»? Sammen med tømmerbiler og annen tungtransport som seiler i motgående kjørefelt, med og uten kjetting.

En friksjonsfri mandagsmorgen, var jeg og de nye vinterdekkene mine, lovlydige dekk med pigger og riktig mønsterdybde, på vei til jobb, langs fylkesvei 65, også kjent som ælvadarn (elvadalen, meldal kommune). Denne veigrepsløse morgenen, i ei kø med lav maksfart, kjente jeg på nettopp «oppleves som glatt». Foran meg lå maange biler, pluss skolebussene, uten et snev av tilført veigrepsforsterkning. Opplevelsen av glatt, til tross for lav fart ift skilt, fikk meg til å tenke at noen, kanskje ikke hadde forstått oppdraget de har fått tildelt. Denne morgenen var ikke unik. En kveld sto en polsk trailersjåfør midt i veien midt i svingen, ingen varseltrekant, uten annen kommunikasjon enn veiving med armer, baksende med kjetting og opplevde glatt.

Når jeg googler dere, ser jeg et organisasjonskart som beskriver mange sjefer, regionssjefer og andre ikkepåtoppensjefer, pluss ikkesjefene, som alt i alt (rundt sju-ogethalvttusen hele stillinger) skulle betydd at veisikkerheten her til lands, den skulle det ikke være mye å utsette på. «Trygt fram sammen»-, er mottoet, med et lass av fine ord etter; brukerorientert og profesjonell++.

Det et IKKE greit at dere gjemmer eller glemmer ansvaret dere er tildelt bak ymse DkAB-ogCDE osv, hvis det betyr at vi som bilister, skattebetalere, arbeidstakere, foreldre, og alle de andre rollene vi er tildelt, må sette livet på spill, fordi vi faktisk må på jobb og skole for å tjene de pengene som faktisk betaler lønna deres! Den dagen skolebussen ligger i elva, er ikke innafor-avvikskravene deres med tre-ogfiretimers sykluser ved snøfall mye verdt!

Mine unger erfarte fra ca femårs-alder, at verden fungerte best om gymbag’en var ferdigpakka kvelden før. Det kalles forberedelse. Ser dere argumenterer med at ikke alle strøbiler kan være ute samtidig. Da tenker jeg at det er veldig rart at INGEN er ute før skolebussene kjører, faktisk at NOEN FORBEREDER veien. Kanskje kan de strøbilene som besøker veien utpå formiddagen en gang, frekventere veien, gjerne med sand (ikke salt), FØR folk flest kjører?

Bare nevner det.

Mvh Marie Løvseth Ånesbug