www.meldal.no

Det hender at det snør her i vinterlandet Norge. Når snøen legger seg på veier og gårdsplasser så må den brøytes bort.

Nærmeste nabo durer fram og tilbake i en snerten blå, neste nabo i en litt større grønn og han litt lenger unna farter rundt i en rød. Min store blå er som regel bortlånt og påsatt plog og strøutstyr av karene som prøver å holde en eller annen riksvei åpen og i kjørbar stand, så den ser jeg ikke mye til.

Da plukker jeg fram min lille minilaster - eller som naboen litt ondskapsfullt og med et dårlig skjult glis sa "du har kjøpt deg trillebåre med motor ser jeg!"

"Trillebåra" fungerer fint den, den har sine feil og mangler, blant annet så mangler den front- side- og bakrute (den har kun to veltebøyler med tak) og så har den sommerdekk. Det første er løsbart, jeg har tross alt mye klær, sommerdekka er verre. Piggdekk?  Nix - hovedjobben er å kjøre rundt i matfatet til kyrne, og jeg vil OVERHODET ikke ha oppkjørt belegget på forbrettet!

Kjetting? - orker ikke.

Så kom takraset.......... tung sammenpresset kramsnø!

Jeg ut med minilasteren. Vi la en slagplan!! Noen meter med tilløp, litt fast og bestemt gassføring og kjøre til det stopper,(eller smeller, alt ettersom) opp med frontlasterskuffa som forhåpentligvis er full av snø - kjør og tipp, neste runde. Gikk fint lenge.......

Så begynte det å BRØLE bak meg....

Jeg fikk et mindre hjerteattakk, pusten stoppet og hjernen gikk i svart og tok ferie.

Etter omtrent 10 minutter begynte hjertet å banke litt forsiktig igjen, og etter intens konsentrasjon kom pusten igang igjen, det er egentlig ikke så vanskelig, å puste, mener jeg, det er bare å trekke pusten inn og blåse ut. Med litt trening så går det som regel ganske bra.

Jeg kalte inn hjernen fra sin badeferie ved Svartehavet og ba om løsning på følgende problem:

A) Minilasteren BRØLTE

B) Jeg sto midt oppe i en snøhaug.

C) fram- og bakdrift var redusert til det minimale

D) Det var sent på kveld

Vi ble enige om å øyeblikkelig ringe til mine eldste sønn som heldigvis dukket opp, og etter litt plundring sto minilasteren under tak, eksospotta med den defekte delen var plukket ut og jeg fikk beskjed om å kjøpe ny!

Dagen etter ringte jeg til verkstedet og ba dem om å skaffe til veie en ny duppeditt. Jeg måtte sikkert også ha en ny duppedatt som den første var festet inn i .

Merkelig så tungnemme slike mekanikere er!!!!! Vi hadde en lengre samtale om eksospotter, rør og ventiler før han plutselig begynte å snakke om man-e-foiler. Hva snakker man egentlig om med en person som plutselig begynner å snakke om mann-i-foiler?? Gamle kniplinger?, månens bakside? urbefolkning i Amazonas?

Vi parkerte temaet i fremmedordboka under bokstaven "M" og fortsatte å snakke motor.

Omsider fikk jeg ham til å skjønne at dingsen jeg manglet var omtrent 5 cm i diameter, ca 4 cm lang og med en litt ujevn kant på den ene siden. Han lovet å bestille delen fra Tyskland.

Etter ei uke så kom det en STOOOOR pakke i posten. (Jeg stusset litt over størrelsen, men tyskere er jo kjent for å være grundige, sannsynligvis også i kunsten å pakke inn.)

Ut av pakken ramlet det et helt eksosanlegg....

Jeg opp med telefonen......ny runde motorprat - denne gangen helt uten mann-e-foller, og han ble enig med meg om at han skulle sende deleboka pr. e-post så fikk jeg selv plukke ut delen.

-Kjære min eldste sønn, etter å ha sett deleboka så kaster jeg inn håndkleet. Ta over samtalen med denne personen. Begynner han å pense samtalen inn på indianere i Amazonas så avbryt ham vennlig, men bestemt, ta ham i jakkekraven og led ham inn på den smale sti. Bestill delen og be mekanikerne om å møte opp og reparere min kjære minilaster.

Vennlig hilsen mamma, alias "Kjærringa"

Godt at "Cora" bare stakk innom så vidt det var i disse trakter akkurat nå.

 

Red:RS