Kristin fra Mælan og Israel

Kristin Resellhagen Abu Khadra i sofaen hjemme i Haifa.

 

Kristin Resellhagen fra Å lever et rolig og vanlig familieliv i Haifa i Israel - og bærer etternavnet Abu Khadra.


20.08.2015 -
Kategori: Bli kjent med...

Så underlig kan livet utvikle seg for ei jente fra Å, altså.

Kristin Resellhagen ble født på Mælan på Å i 1962. Søster Sigrun er ett år eldre. Mamma Borghild var hjemmeværende og pappa Jon arbeidet på Foss Snekkeri da jentene var unger og ungdommer. Kristin gikk på barneskolen på Å, ungdomsskolen på Løkken og videregående på Follo. Og hun var helt vanlig på mange andre måter også: - Under oppveksten spilte jeg i Meldal Skolekorps og var også med i forskjellige kor. Jeg var også med i skolelaget på ungdomsskolen og på videregående. Ellers var det alltid mange turer uti Resdalen, både med og uten ski, forteller Kristin selv.

Men hvordan havnet jenta fra Mælan i Haifa, Israel?

- Etter et år på Bjerkely Folkehøgskole 1981/1982 reiste jeg til Israel på kibbutz i tre måneder. Interessen for landet ble nok vekket da, og i 1984 reiste jeg tilbake for å jobbe som frivillig (voluntør) i Eliaskirken i Haifa, forteller Kristin.

Det var der hun ble kjent med Joseph Abu Khadra. Søt musikk oppsto mellom de to, og i årene som kom reiste Kristin en del fram og tilbake mellom Norge og Israel, før hun og Joseph giftet seg i 1989.

- Vi bosatte oss i Haifa og bor fremdeles her, sier Kristin Resellhagen, som etter bryllupet også tok navnet Abu Khadra.

Haifa er en middels stor by nord i Israel. Familien Abu Khadra bor i en blokkleilighet i sjuende etasje. Og familien har vokst:

- Ja, vi har to barn, og begge bor hjemme. Odi er 25 år og jobber i et firma som driver med montering av gipsplater. Han skal begynne med utdanning på noe som tilsvarer Teknisk Fagskole i høst. Maria er 17 år og begynner siste år på videregående nå.

Kristin tok utdannelse i sitt nye hjemland, Israel: - Jeg gikk sykepleien i Haifa fra 1989-1993, og etter endt utdanning jobbet jeg tre og et halvt år som sykepleier på en helsestasjon her i byen. I 1997 begynte jeg i jobben som ansvarlig sykepleier på Ebeneserhjemmet i Haifa. Ebeneserhjemmet er et lite aldershjem med rundt 25 beboere. En av våre litt spesielle utfordringer på Ebeneserhjemmet er kommunikasjon; beboerne kommer fra mange forskjellige land og snakker like mange forskjellige språk. En kan derfor høre og eventuelt snakke hebraisk, arabisk, engelsk, tysk, russisk, rumensk og fransk hver dag! Men hovedspråkene som blir brukt er hebraisk, engelsk og russisk. Jeg trives veldig godt i jobben på Ebeneser, både sammen med beboere og kolleger, sier Kristin.

- Er det store forskjeller mellom livet her og livet i Norge?

- Det er selvsagt mye som er forskjellig, for eksempel kulturen, språket, været, maten og stressnivået. Men når man har lært å kjenne og vennet seg til det som er annerledes, er nok livet til syvende og sist temmelig likt her og i Norge. Her som der handler det om familie, hjem, venner og jobb, stort sett. Det er kanskje likevel én stor forskjell, og det er faren for uroligheter og krig som egentlig alltid henger over oss her. Selv om jeg ikke går og tenker på det hele tiden, er tanken og kanskje engstelsen aldri langt unna, innrømmer hun.

- Og hva gjør du når hjemlengselen tar overhånd?

- Jeg har ikke hjemlengsel, det har jeg ikke hatt i det hele tatt i løpet av de årene jeg har bodd her. Jeg trives veldig godt her i Haifa, som nå er hjembyen min. Men jeg kan selvsagt savne familien og vennene i Norge noen ganger.

- Er det noe spesielt du savner "hjemmefra"?

- Når jeg er hjemme i Israel kan jeg savne familien, årstidene i Norge (her har vi bare to årstider; sommer og "vinter"), naturen, roen og stillheten. Stressnivået her er temmelig høyt hele tida. Så kan jeg jo savne forskjellige matsorter; lutefisk til jul for eksempel. Ja, og så brunosten da, smiler hun.

Kristin er på besøk i Norge omtrent en måned hver sommer. - Noen ganger har vi vært der i jula også, da har vi vært bare to uker. Det er årets høydepunkt for oss å reise til Å på ferie. Jeg har også hatt litt besøk hjemmefra i årenes løp. Foreldrene mine har vært her en gang, i påska 1993, og søsteren min har vært her mange ganger. Noen venner har også vært her på besøk. Det er selvsagt alltid veldig trivelig med besøk fra Norge, sier Kristin oppglødd.

- Har livet i Israel gjort deg annerledes enn du ville vært hvis du fremdeles bodde i Norge, tror du?

- Det er vanskelig for meg å svare på om tilværelsen og livet her har gjort meg til en person som skiller seg fra søsteren min eller vennene mine i Norge. Men jeg tror kanskje ikke det er så stor forskjell på oss, konkluderer Kristin Resellhagen Abu Khadra, nå vel tilbake i Haifa etter sommerens ferie på Å.

Kristin stuevinduUtsikten fra Kristins stuevindu i sjuende etasje i Haifa er litt forskjellig fra det hun er vokst opp med... 

HaifaHaifa er en middels stor by nord i Israel.

 

beachIngen ting å si på stranda i Haifa!

Kristin sofaKristin i sofaen hjemme. Strikkinga - eller boindingen - er aldri langt unna.

Bilder: Privat.

Intervju: AMS.

 

 

Annonser


Medlemmer