www.meldal.no

Razan A Bitari forteller at da bombene herjet i Syria, så hun ikke annen råd enn å prøve å komme seg ut av landet så fort som mulig. Den kun uker gamle guttebabyen ble skremt og gråt av de stadige smellene fra bomber. Så uten annet enn barnet sitt i armene prøvde hun å ta seg over til Jordan til fots. Dette kunne fort ha kostet henne livet, da soldater skjøt etter henne så hun måtte snu og dra hjem to ganger.

På tredje forsøk lyktes hun, og etter fem timers gange med melkesprengte bryst og barnet i armene kom hun seg til Jordan for omtrent fire år siden.

To dager etter at hun flyktet, traff en bombe huset til onkelen og drepte fem mennesker.

Razan var lærer i Tafas i Daraa, og i Jordan jobbet hun i tre år som frivillig for  IRD. Hennes oppgave var å lære flyktningene den vestlige kulturen, blant annet at man ikke har lov å slå barn og at menn ikke har lov til å slå konene sine.

Nå er det syv måneder siden de landet på Værnes, og kom til Meldal. Lille Hamza ble født i Jordan for et år og fem måneder siden og begynner i barnehagen fra høsten. Storebror Yuzef har gått en stund allerede og kan fortelle at han har fått mange venner. Han elsker traktorer, og vil bli dyrelege når han blir stor. Det var syklende utenfor huset til Marit Dombu jeg møtte han, og faren forteller at han rett som det er sier at han vil dra til bestemor. Denne dagen var det sommer i lufta, så hun hadde spandert is.

Vinteren var utfordrende for dem som aldri hadde sett snø før. På vei til barnehagen falt Razan gang på gang før hun lærte seg å gå på det glatte underlaget. Moutaz har også hatt en strabasiøs vinter da han ikke kjører bil ennå.

Både Razan og Moutaz følger standard språkopplæring for flyktninger med skole på Orkanger og praksis i nærmiljøet. Razan har praksis to dager i uka ved Meldal barne- og ungdomsskole 2. trinn. Hun sier at hun lærer mye av barna både språklig og når det gjelder norsk kultur. Det blir to forskjellige språk på skolen og i praksis på grunn av dialekten som skiller seg ut fra bokmål.

Moutaz fikk jobb på Muan gård to dager i uka da han kom hit, men ba om å få en dag ekstra, da han raskt fant ut at det gikk mye fortere å lære ved å praktisere. Jobben på gården er midt i blinken da han hjemme i Syria jobbet på en gård med 2000 kyr og 100 ansatte. Han var assistent for en veterinær og hadde ansvar for å rapportere hvis han oppdaget syke dyr.

Moutaz trives svært godt på Muan og har mye godt å si om de som er på gården. Spesielt roser han Harald Skagemo for å ha lært han så mye. De første ordene han lærte var gaffel og kniv. Og ved å jobbe nært innpå veterinær Harald med konstant samtale om absolutt at de gjør, kunne han i løpet av to måneder føre en samtale på norsk. Han har også vært med når veterinæren har reist på oppdrag, så i tillegg til språkopplæring, har han blant annet fått innblikk i det norske landbruket og blitt kjent med veldig mange av innbyggerne i Meldal.

Moutaz skryter av alle som har hjulpet til med å integrere han og familien i Meldal. Han er svært takknemlig, og ønsker spesielt å sende en hilsen til ordfører Are Hilstad med familie og takke for det de har gjort. 

Man kan ikke annet enn å bli rørt og imponert av historien til dette hyggelig paret som har opplevd så mye. At hele samtalen gikk på norsk med tanke på at det kun er syv måneder siden de kom til Norge, -ja, jeg tar av meg hatten!

Tekst og Foto Hilde Stina Elshaug