www.meldal.no

Leif Anders som dyrker gress til rundballer og beite, forteller at han har en reduksjon på ca. 20-30 % på årets avling grunnet tørken på forsommeren.

-Når det er langvarig tørke, blir det god avling på Midtskogen som ligger noe høyere oppe. I år starta innhøstinga av 60 mål på Midtskogen støggtidlig: 12. juni på grunn av gode innhøstingsforhold. Dette er nesten like tidlig som i Vollagrenda og én måned tidligere enn normalt.

Med den tørre forsommeren i år var det fint å kjøre på åkeren. Det blir liten skade på jorda. Her i Vollagrenda er det dyp og god matjord så litt tørke er ikke noe problem.

Er det for vått blir det så vi kjører i stykker jorda med traktor.

Leif Anders har traktorer til forskjellig bruk. Den røde er en vanlig traktor og grønne kjøpte han for å skåne jorda med dekk som er spesiallaget for å kjøre på våt jord. Tanken ved fjøset er en silo med kraftfòr. Fòret som brukes er er av norske råvarer med en liten andel soya og mais.

-For et par år siden hadde det regna i lang tid og var veldig vått på andre-slåtten, forteller bonden. -Da var torva så våt at den løsna fra grunn og traktoren skled ukontrollert nedover bakken. Da måtte vi bare avslutte og la mye av gresset stå igjen. Når en traktor på 8-9 tonn kommer ut av kontroll, er det ikke å spøke med, og ikke verdt å risikere liv og helse.

-Men været er ikke den største bekymringen som bonde i dag. Den største påkjenninga, er dyrevernorganisasjoner som spiller på følelser og har stor makt over deler av befolkningen. Når man leser om bønder som blir trua på grunn av sitt yrke, syns jeg det har gått for langt. Heldigvis er bøndene i Meldal ikke utsatt for slikt.

Leif Anders er samboer med Stine Storengen fra Dovre som jobber på Grefstad barnehage. Sammen har de datteren Mona på 11/2 år. Her er de foran stabelen med årets rundballer. På gården er det stor boltreplass for ei aktiv jente.

Leif Anders tok over gården etter onkel Ola i 2012, men har jobba på gården siden 2002. -Kårfolket er til god hjelp på gården, sier han. Leif Anders samarbeider med Jan Even Hoem Vold om innhøstinga så da går det fort og greit å få unna jobben. 

Nå har Leif Anders 54 årskyr i fjøset, og en melkekvote på 420 tonn. Dette er melkekyr som snart skal ut på beite. Etter kløyvskjæringa skal de drektige kvigene og de som ikke melkes, til seters på beite i Høydalen.

Et sjeldent yrke

Wold sammenligner kyrne med toppidrettsutøvere. -Det stilles skyhøye krav til at hver enkelt ku skal prestere daglig gjennom hele året. For at dyrene skal gå til melkeroboten uten betenkeligheter, er det viktig at de har det godt. Han setter dyrevelferd høyt. Klauvskjæring er et av tiltakene. To ganger for året kommer klauvskjærer Trond Løfaldli .

-Det handler om komfort, å gjøre det så komfortabelt som mulig for kua.

Da vi var innom mandag ettermiddag hadde Leif Anders besøk i fjøset. Det var bondekollega, Erik Syrstad som hadde kjent lukta av kaffe og stakk innom for å hefte bort arbeidsfolket. Selv har han nylig gjennomgått en operasjon og må ta det rolig en tid fremover. Sønnen John Syrstad var med for å slå av en prat og kanskje hjelpe til i fjøset. Trond Løfaldli satt med bena høyt, etter å ha foretatt klauvskjæring på 30 kyr.  20 kyr ventet på samme behandling etter lunsj. Miljøet i fjøset avgjør hvor fort det danner seg nytt hornvev, og noen bønder har besøk av klauvskjærer opp til fire ganger per år.-

Klauvskjærer Trond Løfaldli fra Rindal. Her ser vi at kua har blitt "fiksert" før behandlinga. Trond anslår at han har skjært 50-60 tusen kyr, og aldri har han opplevd at dyr har kommet til skade i forbindelse med behandlingen.  Dataen blir sendt til Geno som bruker det i avlsøyemed og storfehelse. Veterinær har også tilgang på all data. Denne klauvboksen kjøpte Trond for 2 ½ år siden for nesten 400.000 kroner i tillegg til bil og henger. 

-Vi klauvskjærere er selvstendig næringsdrivende, men samarbeider tett, sier Løfaldli. På en internasjonal facebookside er det 4000 medlemmer. Klauvskjæring var tidligere noe bøndene selv balet med sier Leif Anders som syns det er flott at Trond nå kommer to ganger per år for å utføre dette krevende arbeidet med profesjonelt utstyr.

Løfaldli har et sjeldent yrke. Lenge var han alene om å reise rundt i både Nord- og Sør-Trøndelag og fylkene i nærheten. -Før ble vi tilkalt når noen trengte hjelp med dette.  

Trond er leder for Norsk Klauvskjærerlag (ca. 100 medl.) og har holdt kurs i faget. Autorisasjonen blir gitt basert på antall dyr man har behandlet. -Det er fint at jeg nå har fått kolleger i samme bransje, sier han. I oktober blir det kurs i Rindal hvor 10 har meldt seg på. I dag har vi to klauvskjærere i Meldal i tillegg til Trond som fortsatt betjener et større område med en moderne hydrauliske klauvboks, som ble innkjøpt da han solgte den gamle som han hadde brukt siden 2007. 

Det er høy dyretetthet i distriktet, så selv om Trond skjærer rundt 7000 kyr for året, er det behov for flere med denne kompetansen.

-På 80-tallet måtte vi binde fast kua for å skjære kløven. Nå opplever kua ingen stress ved å få utført sin pedikyr og lar seg løfte opp i klauvboksen uten protester.

Grundig pedikyr utført av en profesjonell klauvskjærer.  Leif Anders konstaterer at det har vært en stor utvikling også på dette området: -Før drev vi og bala med dette selv, kua har fått det bedre nå.

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug