Et slomptreffl

 

De va på slompen gjort, sa mann’, han skaut etter månom.


31.12.2016 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Kulturhistorie, historie

Han Per Moa (Peder Eriksen Solemsmo, fødd 1887) va smed på gruvon liksom farin, bessfarin og brorin. men han Peder ha epilepsi og mått slutt på gruvon, og så vart’n hemsmed og hemkar i Moa. Som smed låggå’n Per mest kniva og emse slags eggverkty. Moakaran ha e overlag godt lag te å få’e kvast det om gjor, både kniva og ekse, sigda og ljåa.

Peng va bøvergjeld i millomkrigsårom. Det enast så konn skaff nå attåtinntekt va vel helst tjurrubrenning. Sålles drev han Per med kjerrved. Han braut rot i marken hass Jo Solemma oppi eggom oafer Mo’n.

I 1927 va oss tri gutonga, han Reidar og’n Alfred og e så va med’n Per og spika rot. Oss sto attmed en bokk, omlag som en sagbokk utta honn og hågg og finklauv spikrot i tri vukku. For kvar dag vart det en littin dunge, en når kølfat å båttå bortpå bråtten. For arbeide fekk oss en kvarsin kniv, og e va md og drog beljen da’n Per smidd kniv åt me.

For en 20 år sia dørka han Olav på Solemma (Olav Lilleås) opp jorda oppå eggom der han Per ha brent rot for 60 år sia. Og i bron ned mot Moa tok han Olav ut sand i et sandtak.

I såmmår bøgd e ei ny tråpp åt Per-stuggum i Solemsøyen, og te tuft åt na tråppen fekk oss to lass fyllmasse tu sandtaka frampå eggom. E råkkå utover na massin med ei jarnriv, og best de va, med e drev og råkkå, kom det fram en litin sten, en 12 cm lang, tonnvorin grønnsvart sten, helt olik letta på na brongrå massam.

Det synt se å vårrå ei hen, my trule ei han Per ha bruka den gongen oss va me’n. Han ha vel lagt ho frå se og glømt ho og så ha ho dåtte ni grustake og kom med et sandlass borti Øya.

En kan vel sei: -Ta va et slomptreff.

 

Av Sverre Jarp

 

Historien er hentet fra årbok nr. 30, utgitt 1989 av Meldal historielag

Bildet er fra Murul.no hvor vi kan lese følgende:

-Knivbygda Meldal:  

Med den kunnskapen vi har i dag kan vi fastslå at Meldal er et av sentrene for knivmakeri og knivkultur i Trøndelag. Dette manifesterer seg i første rekke ved den relativt store mengden av påkosta ”staskniver” som har sitt opphav i Meldal. Men her har det også vært en betydelig produksjon av brukskniver. Denne produksjonen forutsetter blant anna stor lokal produksjon av knivblad, i tillegg til handverkstradisjoner innafor andre fag med betydning for knivproduksjonen.


Red: Hilde Stina Elshaug

Annonser


Medlemmer