www.meldal.no

Vi kom inn i butikken gjennom et utbygg, og det var ingen stor plass der inne, men den var godt utnytta. En disk gikk i vinkel, med manufaktur på kortsida, og langsidene hadde fullt av små og store skuffer med mel, sukker, gryn og erter. Og massevis av andre matvarer. Ser for meg tobakksskuffa der vi skar opp skråtobakk med en kniv som var ganske slitt. Oppå disken sto to kaffebokser med umalt kaffe: Java-Mokka og Salvador, ei pengeskuffe og innpakningspapir i ruller på stativ. Hyssingen hang ned fra et nøste i taket, og vi lærte oss et knep med å slite den av. Alt måtte jo veies og pakkes inn - vekta hadde lodd og sto laglig til. Der var også papirposer i flere størrelser. Ved kaffeboksene sto det en sukkerkopp. Vi brukte ei lita øks til å få av biter til kaffesukker, som de senere klipte opp til sukkerbiter (kløftsukker). En ovn sto midt i rommet, og vedkassen var en margarinkasse. Ved den stod et stativ med kaldt vatn - henta fra Messa. Det hang varer over alt oppunder taket, innafor disken. Hyllene var fulle av tøystuver; lerret, flanell, kjoletøy, kåpe- og dresstøy og alt i fórsaker. Til en bra dress gikk det med:

3,2 meter dresstøy

1,5 meter for (sateng)

0,6 meter armfór

fór til vest (blankt tøy)

fór til linning (mugg - svart fast tøy)

strie til dresslagene

hårduk

lommefór til trøye, tynt

buksefór, tykkere

knapper av fire forskjellige slag

spenner og tråd

Da jeg begynte på foreninga, var det ikke elektrisk lys. Store parafinlamper måtte fylles med olje, og lampeglass måtte pusses.

Varmt vatn hadde vi bare på fredager, når Guru og Eli Dombuhaug kom for å vaske butikken. De tømte også og vaska spyttkoppene som stod i hjørnet.

Butikken var åpen fra åtte om morgenen til åtte om kvelden.

Vi tok imot smør fra bøndene. men dette måtte eltes sammen for videre salg. Hver onsdag kom Karen Berg, som sammen med Andreas Vold elta smøret og trødde det i dunker. Sykehjemmet var vår beste smørkunde.

Det var et bolighus i flukt med butikken. Der bodde Henriksen, garveren, med familie. Senere Bernhard Gjerde med familie og skredderverksted. Og til slutt Hanna Syrstad som var sydame. På andre sida av riksvegen lå bestyrerboligen, Elverhøy, der O. J. Wold og familien bodde. Der bodde også noen av betjeningen, og alle hadde kosten der, bortsett fra Sivert Resell som bodde med kone og seks barn i andre etasje. Det var et veldig godt miljø og samarbeid.

Av Marit Korsnes

Hele historien kan leses i årbok 32, utgitt av meldal historielag i 1991.

Red: Hilde Stina Elshaug