www.meldal.no

Operativt tilhørte de norske enhetene den britiske Rhinarméen og ble utstyrt med britisk materiell, men administrativt var de under en norsk kommando “Tysklandskommadoen”.

Oppholdet varte i seks måneder for hver av de 12 kontingentene. I alt deltok nærmere 50.000 personer fra Norge.

Under den berømte Jaltakonferansen på Krim i februar 1945, ble det bestemt at USA, Sovjetunionen og Storbritannia skulle okkupere hver sin del av Tyskland. Resultatet blir slik som kartet under viser:

-Jeg var med i den siste brigaden, var fotordonans i et geværkompani (betegnet som hund i Helvete). Delte skjebne med kondisjonssterke Odd Lykkja fra Meldal. Vi kom til Kiel med troppetransportskipet “Svalbard”. og ble forlagt i Holtenau ved Kielkanalen. Det ble hard militær trening og mye vakthold. De store manøvrene gikk for seg på Sennelager og Putlos. En stygg influensaepidemi satte en stopper for ei av øvelsene på Sennelager. På Putlos ved Østersjøen husker jeg at vi møtte amerikanske soldater som forberedte seg på å delta i Korea-krigen. Maten var heller skral. Engelske rasjoner med et par loffskiver pluss en liten smørklatt og litt marmelade var ikke mye å møte dagen med. Derfor var det kjekt å få tilsendt pakker heimefra. Spekemat og flatbrød gikk på høykant. Julebaksten vi fikk i posten var bokstavelig blitt til småbrød. På kantina var det dansk mjølk å få kjøpt for den som hadde pund og shilling tilgode av soldatlønna. De fleste hadde ønske om å kjøpe fotoapparat og andre ting som ikke var tilgjengelig i Norge. Da var det mulig å tuske med salg av sigaretter og kaffe for å skaffe seg tyske mark.

Jeg husker mor mi fikk en sammenleggbar paraply. Den var kjøpt i Tyskland og sendt heim. Marit Myrmæl, som var gudmora mi, fikk veldig lyst på en tilsvarende. Hun sendte prompt en pakke med ett kilo kaffe, men det ble returnert av tollmyndighetene.

Heimlengselen fikk enkelte til å ta juleferie i Norge, mens andre valgte reisemål som Østerrike, Paris, eller Italia.

Gleden var stor da jeg møtte Jostein Hilstad og Jostein Dullum i reisefølget som startet fra Altona.

Oppholdet i det krigsherjede Tyskland hadde satt sine spor i sinnet hos noen nordboere. Mange hadde vokst opp med tyske soldater fra den tida landet var okkupert. Nå var det vi som var okkupanter. Ruinene etter bombinga av byer som Hamburg og Hannover talte sitt tydelige språk. Det samme gjorde flyktningeleirene og de mange desillusjonerte menneskene. Uhyggelige påminnelser om hva en diktator med en blind ideologi kan føre en nasjon it i.

Ved Ingvar Ree

Hele historien kan leses i årbok 44, utgitt av Meldal historielag i 2003

Red: Hilde Stina Elshaug