Honningproduksjonen på Jerstuggu er godt i gang

Gunnar og Jon Kristian plukker ut larvene med spesialredskap for ikke å skade dem. Kun de beste blir tatt ut

Og torsdag hadde Gunnar Konradsen invitert nestor Bjørn Solemsløkk og nykommer i birøkterbransjen, Jon Kristian Molde, på omlarvingskveld.


17.06.2017 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Næringsnytt, Friluftsliv

Når honningentusiastene sitter rundt bordet, med kaffe i koppen, og nybakte muffins i hånden, summer bipraten heftig. Mange historier som kun er morsomme etter å ha blitt bitt av tidens tann kan fortelles, -som det å kjøre bil fra Hitra til Orkanger med bilen full av svermende bier.

Men først og fremst er det det faglige som er i fokus. 

IMG 6136

 Gunnar Konradsen, Jon Kristian Molde, Ingrid Mjøen og nestor Bjørn Solemsløkk.

Gunnar Konradsen forteller at sesongen startet i slutten av mars. Da har han ikke sjekket bikubene siden de gikk i dvale i oktober. De biene som har overvintret i bikubene ble født på høsten, og er nå døde. Men det klekkes 1000 nye bier hver dag i en bikube, og i følge Bjørn Solemsløkk lever hver bie en og en halv måned.

-Biene er fryktelig arbeidsomme, de flyr seg rett og slett ihjel, sier han.

Bjørn er den i distriktet (som snart blir Orkland) som har drevet lengst med birøkt og har kurset de fleste birøktere her omkring. Han startet i 1972 etter å ha blitt overtalt av en østerriker som så potensialet for å produsere ypperlig honning i Orkdal. Så ble det til at han importerte en art fra Østerrike som hadde bedre egenskaper enn de norske brunbiene som er litt hissige av natur.

Gunnar Konradsen oppsummerer greit:

-Hvilke egenskaper ønsker vi at biene skal ha?

-Jo, de må samle mye nektar.

-Være rolig og tavlefast (holde seg til tavlene inne i bikuben)

-Være svermetreg. Man ønsker ikke for stor utskifting av bier. Det er best å ha et stabilt miljø i kuben.

-Biene må ha godt lynne, og ikke bli provosert til å stikke folk

Birøkterne avler selv frem bier med ønskede egenskaper ved å ta egg fra dronninger med gode gener. Det er derfor de nå har omlarvingskveld på Jerstuggu hos Gunnar og kona, Ingrid, som for øvrig i likhet med alle tre barna, er hyperallergisk mot bistikk.

Jon Kristian Molde startet med birøkt på Orkanger i 2013 sammen med kona, og har 10 kuber. Nå er han på jakt etter larver med gode gener og har tatt med seg en spesiell beholder som skal gjøre at larvene han får fra Gunnar sin tavle har gode forhold, og dermed potensiale til å utvikle seg til gode dronninger.

 

IMG 6169

Gunnar leter etter fine larver som Jon Kristian skal få med seg hjem 

 

Prosessen starter med å finne det brettet i kuben med flest og best larver i. Deretter finner man de beste larvene som pirkes ut fra kammerne.  Så legges de i beholderen som Jon Kristian tar med seg hjem og plasserer i sin egen kube for klekking.

 

 

 

En ganske komplisert prosess er det, og selv om dette er en hobby for de fleste birøktere, må man være på plass til rett tid om man skal lykkes med å få honning, sier Jon Kristian.

Bjørn forteller at man må ha 250 kuber for å få et årsverk. Ingen i “Orkland” driver så stort.

Som birøkter må man gå minst én gang i uka for å sjekke bikubene i sesongen. Honningen kan tas ut to ganger per sesong (juli og september). Kort sagt, så har de en vekt som forteller når det er tid for å ta ut honningen. Vekta tar også temperaturen i kuben og kan fortelle om det er nødvendig å mate biene.

Hver bie har med seg 1/2 fyrstikkhode med honning, og 40.000 turer trengs for å produsere ett kilo. Når biene har levert fem kilo honning til kuben, blir det igjen tre kilo som kan tas ut, siden biene tørker den når de har lagt den i kuben.

Gunnar, Jon Kristian og Bjørn snakker mye om birøkterkursene sine, og sier at det har vært stor interesse og periodevis vanskelig å skaffe kuber (bisamfunn). De er veldig opptatt av at flere skal lære seg faget, da det er behov for flere honningprodusenter i Norge.

 

 

IMG 6187

Full konsentrasjon.

Datteren til Jon Kristian er også svært interessert i birøkt og har mye kunnskap på området. Hun kunne blant annet fortelle at man har produsert honning til alle tider og at det er funnet honning i pyramidene, som faktisk har holdt seg så godt at den er spiselig.

 

 

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug

 

Annonser


Medlemmer