www.meldal.no

Men i 1730/40-årene ble enkelte hus flyttet til den nåværende plassen av presten Hornemann. Den gamle hovedlånna fikk etterhvert en lengde på 44 meter med en langsgående hagestripe i vest. Tufter kan en se enda.

Det var imidlertid da Jacob von der Lippe Parelius kom som sogneprest i 1793 at det ble fortgang i sakene, også med hagen. Han hadde blant annet vært sekretær for biskop Gunnerus i Nidaros, deltatt i stiftelsen av Vitenskapsselskapet og hadde gård på Strinda. Selv var han fra Hopsø på Hitra hvor det var en stor hage. Han hadde solid teoretisk og praktisk bakgrunn etter den tids målestokk.

Parelius bygde ut hagen ned mot elva, slik at den ble enda større enn den er nå. Til kona Margrethe førte han i 1795 opp lysthuset som enda står. Vi vet at han dyrket humle, hadde mer enn 50 kirsebærtrær, hekker av rips, solbær, stikkelsbær  og berberis - og dessuten flere urtebed.

Rundt hagen bygde han et plankegjerde. Steingjerdet kom litt senere da sønnen var prest.

Dessverre  har man ikke funnet tegninger fra den første tiden, men en går ut fra at anlegget var i en enkel renessansestil med barokke islett, hvor symmetriske mønstre gikk igjen med oppdeling til forskjellige vekster.

100 år senere hadde hagen gjennomgått en forandring. Vi vet at den nå hadde fått mer preg av engelsk landskapsstil hvor blant annet snirklete grusganger, nye treslag, busker og fargerike blomsterbed var typiske.

Den gamle lånna ble revet, og ny bygd i 1905 med tømmer fra den gamle. Utover på 1900-tallet var hagen i perioder preget av forfall. Men på 1980-tallet ble den satt i presentabel stand ved stor dugnadsinnsats.

Noe senere, på nytt ved dugnadsinnsats, ble hagen flyttet opp to-tre meter i lengderetningen. Deretter fikk lysthuset sin nåværende plass på muren og gjennomgikk en restaurering. 

 

  

Et klenodium er dette huset, hvor innerveggene er brukt som gjestebok gjennom alle år, med Fridtjof Nansen som den mest prominente gjest i 1905.

I 1991 fredet Riksantikvaren nesten samtlige hus på gården. Også hagemuren ble fredet.

 

Ved Thor Aas

 

 

 Snorklipping ved ordfører Arne L. Haugen.

 

Hele historien kan leses i årbok 46, utgitt av Meldal historielag i 2005.  

Red: Hilde Stina Elshaug