God fremdrift i oppgraderingen av kalkanlegget på Bjørnli

Jan Atle Lund kommer ut fra Wallenberggruva

Man regner med at dette vil kunne settes i drift i mars 2018.


19.07.2017 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Politikk, miljøvern

-Løkken Verk er den største miljøutfordring vi har i Norge i dag. Det sier Jan Atle Lund fra Direktoratet for mineralforvaltning som har ansvaret for oppgraderinga av kalkanlegget ved Fagerlivannet på Bjørnli. -Dette på grunn av mengden masse som er tatt ut over mange år. 

Miljødirektoratet har satt krav om at forurensning fra Fagerlivatnet ikke skal spres til Bjørnlivatnet. Lund sier at de har gjort tiltak for å forhindre at dette skjer og vurderer forskjellige tiltak, -det handler om hvor mye penger som blir bevilget til gjennomføring av de ulike tiltakene. Vi jobber derfor med å finne løsninger for å hindre avrenning. 

-De som bevilger penger er Nærings- og fiskeridepartementet og de må ha nøye dokumentasjon på alt vi bruker penger på. Det brukes mye penger på undersøkelser og forsøk. -Løsningene er ikke akkurat hyllevare, sier Lund.

Lund er pessimistisk med tanke på om det noen gang vil bli fisk i Bjørnlivannet. Men skal man se det positive med dette, så er det ingen lakseelver med avrenning fra gruver som har fiskeparasitten Gyrodactylus salaris. Den finnes heller ikke i Orkla. Om det sure vannet fra gruvene på Løkken er årsaken, er heller ikke dokumentert.

Man vet ennå ikke hvor god effekt tiltakene har, men det eksisterende kalkanlegget som ble satt i drift i 2009, har hatt god effekt. Og i tilsvarende områder, blant annet i Sulitjelma og Killingdal har tildekking hatt god effekt.

Det skal holdes informasjonsmøte med Gruveutvalget i Meldal kommune etter ferien, og Lund sier at samarbeidet mellom Direktoratet for mineralforvaltning og kommunen er godt. Han sier også at det kan være et sprik mellom forventninger og realisme - man må hele tiden holde fokus på kost - nytteeffekten av de forskjellige tiltakene.

 

 Pumpeanlegget i Wallenbergsjakta

IMG 6446

 

Nytt rom er laget rundt pumpeanlegget inne i gruva. Teknisk rom skal ordnes i tilknytning til dette. På bildet over ser vi røret som frakter gruvevannet som pumpes opp fra 140 meters dyp og sendes til kalkanlegget. Selve sjakta er 450 meter under bakken og da det var drift her var det en heis som fraktet arbeidsfolket ned, og malm opp til tog som sirkulerte mellom gruvene på Løkken.

Nytt og mer driftsikkert pumpesystem med noe større kapasitet, skal erstatte den gamle ganske snart og spare mange timer med vedlikeholdsarbeid. Nytt klimaanlegg skal også monteres for å holde rett temperatur og luftfuktighet som hindrer at det tærer på utstyret. Meldal kommune har driftsavtale med å etterse pumpa i Wallenbegsjakta.

-Hele anlegget bygges med tanke på å skulle fungere i uoverskuelig fremtid.

Rørene fra Wallenberggruva føres til Fagerlivannet, surt vann (ca. PH 1,69) fra Fagerlivannet føres inn i kalkanlegget hvor det tilføres kalk/blir nøytralisert, og ført ut i vannet igjen. Slik blir det en evig sirkulasjon av vann. Hensikten er å øke PH-verdien i vannet.

Fagerlivannet er altså et deponi for forurenset gruvevann, og kalkes for at utsiget skal holde en akseptabel ph-verdi. Det blir ikke renset med denne prosessen.

 

Kalkanlegget 

Kalkanlegg

LH-Bygg er underentreprenør av LAFOPA og har oppdraget med å bygge kalkanlegget. Kalkanlegget består av teknisk rom, tanker, blandekar og luftblåsere som skal tilføre vannet luft, - alt skal inn i samme bygg. På andre siden av bygget kommer en 14 meter høy kalksilo. Vann fra Gammelgruva pumpes inn i det samme systemet.

 

Et av miljømålene er at det ikke skal spres metaller fra Fagerlivatnet til Bjørnlivatnet. 

 

Link til informasjonsbrosjyren som ble sendt ut til kommunens innbyggere tidligere i år:

brosjyrerenereframtid-4s.pdf

Les også:

Kolossale mengder med masse flyttes for å få renset opp etter gruvevirksomheten på Løkken Verk

 

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug

Annonser


Medlemmer