www.meldal.no

Et eksempel som ikke har med penger å gjøre: -De hardtrakka stiene naboene imellom. Hvordan er det med disse stiene i dag, er de i ferd med å gro igjen? Antagelig ikke på alle plasser - om veien kan være “omlagt”.

Her ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot en ting som det også i dag er nok av, men den gangen på en annen måte. Det gjelder foreningsarbeidet. Disse aktivitetene var noe de fylte fritida med, ikke som nå at det gjelder å vinne over mest mulig ved sida av at TV-en krever sitt.

I Oppbygda var det ikke mindre enn tre lag som hadde arbeidet sitt blant unge: Ungdomslaget Nybrott, avholdslaget Vårblomen og Å IUF (Indremisjonens ungdomsforening). Disse hadde sine handskrevne blad, og ikke bare i ei tynn bok, men i tjukke protokoller. At disse med navnene: Ola Rothoggar, Ungbjørka og Duggdråper ble treningsarena for skrivelystne personer, har vi mange bevis på.

Her vil jeg gjerne ta for meg ett av disse bladene (bøkene) nemlig Duggdråper.

Fra 1924 - 1968 ble det skrevet full fem digre protokoller + en noe tynnere, der innholdet i stor grad er sjølprodusert - selvfølgelig med variert kvalitet. De fleste som bidrog til denne avisa, forble amatører og anonyme. Et namn er tidligere hentet fram: Johanna Krog med diktsamlinga “Lyngblomsten”. De fleste av diktene her er hentet fra Duggdråper. En som har forblitt anonym med bokstavene A.K., var Johannas søster på Granli. Anna holdt seg til prosaen, bortsett fra et dikt som jeg har funnet med tittelen Juleglede.

Anna skriver lett og ledig, nesten med et poetisk islett når hun skildrer natur, årstider, påske- og juletider osv. En liten “smaksprøve” må jeg ta med av henne, der temaet er:

Høst

“Sommerens lyse dager og nætter er svunnet hen, og høstens dype vemodige præg lægges over naturen. Høifjellet med de mørke snefonner som nys lå og badet sig i sommersolen, har alt sin hvite drakt. Bort over vidden brer seg et brunt, høstlig skjær; kun lyngblomsten står igjen så uskyldig og beskjeden som vilde densi: la mig få lov å smykke vidden. Blek og purpurfarget står løvskogen, sjælvende i septembervinden, mens det av og til daler et blad sakte og lydløst mot jorden. Om en stund drar også høststormen forbi vår dør og stundom står vi som trett skjelvende ved tanken på at vort bladheng skal falde.”

Martin Hilstad starta sin karriere som dikter i bladet Duggdråpen.

I tjue- tretti- og førtiåra blåste det vekkelsesvinder over bygda vår. Det er sagt at de dukker opp med ti års mellomrom.

Å IUF ble starta i 1924 som frukt av vekkelsa den gangen og med det også oppstart av bladet Duggdråper.

Vinteren 1932-33 virket Torleif Fink i Meldal, og mange ble vakt til liv i Gud. En av dem var Martin Hilstad.

Første gang vi møter han i Duggdråper er 30. april dette året med et dikt. Men på møtet før dette (18/4) har Anna Krog et stykke med tittelen Vårløsning. Denne artikkelen beskriver forventninga som lå i lufta:

“Vi aner at det lider mot vår. Sollyset flommer over fjell og dal. Det begynner å tine.

-Litt senere i artikkelen:

Vi vender blikket mot åndens verden - mot menneskelivet. Må isen tine så det kan bli storflom. Vi merker Guds fottrinn, Guds ånds vingeslag, men vi merker også motstanden seig og hård.”

Martin gikk Fredly ungdomsskole vinteren 1937-38. Denne vinteren skrev han blant annet et dikt med tittelen “Takk du mor”, og diktet “Eg har sett Herren”

 

Takk du mor

"Av dem eg elskar høgst på jord, er du mi eiga kjære mor.

Du vaka har so mang ein natt for meg då eg var liten gut

og ved mi vogga titt du sat og vakta meg so trutt

-du kjære mor

 

Når eg var sjuk og svak og arm, då la du meg inn til din barm.

Du kysste gråten frå mitt kinn, og mjukt til meg du song.

Du byssa med i svevnen inn so mang ein Herrens gong.

-du mor

 

Du lærte meg å be til Gud. Du lærte meg dei ti Guds bud.

Du sådde fyrst det livsens ord inn i mitt mjuke barnesinn

No er det vokse til ein gror som ljos og kraft får Herren finn

-du mor

 

No når eg so har vorte stor, so vil eg takka deg du mor

for alt du gav av kjærleik varm.

For tåror, nattevak og strev - då eg var liten, svak og arm!

Det minste som eg no deg gjev er:

Takk du mor!

 

Av Jo Foss

 

Hele historien kan leses i årbok nummer 40, utgitt av Meldal historielag i 1999.

 

 

 

Red: Hilde Stina Elshaug