www.meldal.no

På denne tiden var det havbunn der hvor Trøndelag etter hvert ble til. Gjennom sprekker i havbunnen trengte sjøvann 300 - 400 meter ned i berget. Samtidig trengte en vulkan seg opp fra jordens indre. Dette førte til at vannet i bergsprekkene ble varmet opp til omkring 350 grader Celsius. Metaller og svovel i den flytende steinen i vulkanen ble løst opp i vannet, som ble presset gjennom sprekkene opp til havets overflate igjen. Da det varme og mineralholdige vannet blandet seg med det kalde sjøvannet, skjedde det en prosess som førte til at det bl.a. ble dannet kopperholdig svovelkis.

Etter denne prosessen ble malmen dekket av lava fra den undersjøiske vulkanen.

Ca. 90 millioner år senere ble havbunnen presset sammen og opp av enorme krefter, slik at det ble dannet en lang høy fjellkjede. den opprinnelige havbunnen ble på denne måten liggende på land. Samtidig ble berggrunnen snudd opp-ned, slik at de vulkanske bergartene som la seg over malmen nå ble liggende nederst. Over malmen ble den opprinnelige havbunnen liggende. Løkkenfeltet ble tidlig et begrep som særlig nevnes for feltets unike geologi, men også for de tallrike kobberholdige svovelkisforekomstene som ble funnet i området.

Løkkenfeltet er definert som et område som ligger omkring Løkken Verk, geologisk begrenset til den kaledonske grønnsteinformasjonen. De kommuner som ligger innenfor Løkkenfeltet er Meldal, Orkdal, Rindal, Rennebu og deler av Midtre Gauldal, Melhus og Surnadal. Arealet er ca. 750 km2.

En som har opparbeidet seg stor kunnskap om Høidal gruve, er Leif Vold.

Geologisk er Høidalforekomsten meget interessant. Med sin begrensede størrelse er området ofte benyttet som typisk eksempel på malm i Løkkenfeltet overfor geologer fra både inn- og utland.

 

 

Dagbruddet som fortsatt er godt synlig, er ca. 110 meter langt. 20 - 25 meter bredt og 40 - 50 meter dypt. med bakgrunn i at malmen her var rik på svovel, er det grunn til å anta at mesteparten av svovelkisen er tatt ut i årene 1860 - 1896. I årene 1863 - 1876 skal det være tatt ut 33600 tonn fra gamle Høidal.

 

 

 

Ved Aud Inger Kalseth 

Hele historien kan leses i årbok 47, utgitt av Meldal historielag i 2006.

 

Red: Hilde Stina Elshaug