Minner fra Meldals gamle prestegård

 

Slåtte! Slåttetiden! Sol - sommer - duft av nyslått høi! Slåttekarens hvessen av ljåen - slåmaskinens dur ute på engen! Solfylte minner fra den vakre Meldal!


24.09.2016 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Kulturhistorie, Kirke og menighet

-Vi hadde cirka 30 melkekuer på båsen for uten okser, ungdyr, griser samt en cirka 70-80 sauer. På stallen fem-seks hester. Far drev nokså mye med hesteavl - store, sterke dyr der av og til ble solgt til tjenestehester.

-Vi hadde stort tjenerskap. Vi har jo en stor familie - tolv barn - alt på gården måtte utnyttes, ikke noe gå til spille - det var av dens produkter vi skulle leve. Kontanterne var det ofte smått med, det var nok ikke alltid greit å klare utgiftene til de voksne brødre der for studiers skyld ikke lenger kunne bo hjemme.

-Vi yngste barn hadde guvernante. Svært ofte hadde vi en, eller to unge piker i huset som skulle lære husholdning, den gang hadde man ikke husholdningsskoler å ty til. Oftest en husjomfru der var mors høire hånd - så kokke, stue- og barnepike. Til fjøsstellet, - budeie og underbudeie.

-Av mannlige tjenere “rodedreng” og to yngre “drenge”. Dessuten hadde vi husmenn der var pliktige til uten lønn å arbeide på gården en del dager, eller uker i året. Hvor meget kom an på husmannsplassens størrelse.

Lønnen for leiehjelp var ikke stor: For voksen karhjelp 70-80 øre pr dag. For 30-40 øre, men det blev i denne tid regnet for god betaling. - Alltid var det liv og virksomhet, især var det en travel tid i de tre “onner”, vår-, slått- og skuronn.

-Når så høsten kom og man var ferdig med “skuren”, var det å forberede seg til den lange og ofte strenge vinter. Var nu ikke veven blitt ferdig om våren, gjaldt det å få den ned. Den lange verkensvev blev så sendt bort for å bli stampet og presset før man kunne ta fatt på kjolesøm. Sømmen ble da som regel utført av bygdens sypike og husets voksne døtre. Far hadde da anskaffet enkelt-tråds tråsymaskine.

-Verkenskjolene! Min barndoms redsel. Hvor de dog kunde irritere en fin barnehud! Men hva hjalp det å klage? Kjole måtte man jo ha!

-Midt i november begynte høstslaktingen. Vi barn imøteså den dagen med gru - våre venner i fjøs og stall skulde jo ende sine liv den dag.

-Eftersom dagene gikk, hopet maten seg op - fine boller og pølser blev lagt ned i bokser der blev loddet igjen og kokt i den store bryggepanne. Røke - speke - lever - blod og hakkepølse, alt blev ferdig - skinkerne og fårelårene blev lagt i lake - saltbaljen blev fylt - ja, den var vi barn ikke glad i - men saltbaljen var jo husmorens trøst og nødsanker utover vår og sommer.

-Mitt minne om far fra den tid står tydeligst for meg slik: Sollys sommermorgen. På verandaen sitter far med kaffekoppen og langpipen. Han nyter en fredelig stund før dagens mange gjøremål kaldte på ham! Fars slagord: -Det er hundrede ting å gjøre - ja de glemmer jeg aldri! Gud signe mine forfedres minne. 

 

Abraham W. Støren (1829-2010) var sokneprest i Meldal 1880-1902.  Datteren, Lagertha Støren Le Maire har skrevet teksten.


Hele teksten finner du i årbok nr. 51, 2010. Utgitt av Meldal historielag.

Red: Hilde Stina Elshaug

 

Annonser


Medlemmer