Nydelig ettermiddag på muséet 17. mai
Meldal bygdemuseums venneforening skapte en flott ramme for en trivelig feiring i godværet.
18.05.2018 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Lag og foreninger, 17. Mai
Ved bordene var det ikke mange ledige plasser å oppdrive for de som kom i siste liten da Toradergruppa hadde begynt å spille.
Denne gjengen skaper alltid godt stemning med fengende trekkspillmusikk.
Maj Britt Svorkdal Hess holdt tale for dagen og påpekte at det passet veldig godt at Toradergruppa spilte “De framfødte”, da det var akkurat det temaet hun hadde valgt i sin tale.
“Vi i Norge har det alvorlig bra”, sa hun i innledningen. Hun leste et dikt av sin favorittdikter Jan Magnus Bruheim som hun syns er et av de vakreste: “Um å bera”
Hva passer vel bedre på Meldal bygdemuseum på selveste 17. mai, enn et feststemt Meldal songlag som myser mot sola mens de synger sine vakre toner? En strålende avslutning på den offisielle feiringa av nasjonaldagen.
Inne i Sølbergslåna var bordene pyntet til fest og lekre festpyntede kaker fristet mange av de 90 gjestene som også fikk kjøpt seg kaffe.
Styret i Meldal Bygdemuseums venneforening. Bak: Marit Bergsrønning, Åse Jøldal og Paul Grefstad. Foran: Jorunn Loe og Kjell Dalheim. Anne Grut kom ikke med på bildet, men var en viktig støttespiller og hjelp for venneforeninga i forbindelse med arrangementet.
Styret i venneforeninga sto selv for både salg og opprydding og var svært fornøyd med oppmøte. Et par tusen kroner ble det telt opp i etterkant, kjærkomment for det videre arbeidet på muséet.
Paul Grefstad ankom festen standsmessig i sin Volvo PV som han har hatt i tre år. Bilen ble første gang registrert i Sverige og datoen kan man lese på registreringsskiltet: 2556 (02.05.1956). Den vakre rødfargen er den samme som da bilen var ny.
Dette var den eneste kaka som sto urørt etter festen. Jorunn Loe kunne fortelle at kransekaka var laget i 1911 til et bryllup i Lykkja. På grunn av sin høye alder, har den nå havnet på museum og anbefales ikke som kaffebrød.
En fin bukett som bestemor skal få…
Um å bera
Skapte er vi te bera
og lette børene for kvarandre.
Til fånyttes lever ingen.
Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.
Stor og verdfull er sorgi
som ikkje kan delast av andre.
Men fatigsleg, liti og arm
er den glede
som du vil ha åleine.
Hjelpelaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.
Lik tre utan sevjestraum
turkast han inn – –
Den mannen ber tyngste børi
som ingen ting har å bera.
Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug