Oldemors sanger i Pensjonisthuset på Løkken
Torsdag 8. november hadde Løkken Pensjonistforening besøk av femte-, sjette- og syvende klasse fra Montessoriskolen på Løkken, et meget givende og hyggelig besøk.
15.11.2018 - Rita Smedplass
Kategori: Kultur, Lag og foreninger, Skole, Sang og musikk
Elevene hadde øvd inn et sangprogram de kaller ”Oldemors sanger”. Primus motor for tiltaket på skolen er musikk- og formingslærer Lise Herjuaune.
Den første sangen i programmet, ”Gubben Noa”, ble framført av 5. klasse, og 6. klasse fulgte så opp med ”Høyt i et tre en kråke satt”. 7. klasse fortsatte med ”Alle fugler”, og alle klassene sang sammen ”Da klokka klang”.
Videre fikk publikum høre ”Jeg snører min sekk”, ”Blåmann, Blåmann” og ”Fola, fola Blakken”. Klassene fant det også naturlig å framføre ”Nisser og dverge”, ettersom skolen (og Pensjonistforeninga) hører hjemme på Løkken.
Det var tydelig at Montessori-elevene hadde øvd mye på dette programmet, og de imponerte stort med sin flotte framføring, delvis flerstemt. Pensjonistene i salen ble rørt av elevene sin sangglede. Noen foreldre og søsken av elevene var også møtt opp for å høre på, og de har all grunn til å være stolte. Pensjonistforeninga ser gjerne at Montessoriskolen kommer på besøk igjen senere med sine sangferdigheter.
I del 2 av denne kveldens program, framførte leder i Pensjonistforeninga, Mildrid Nesheim, et program som hun kaller ”Bestemors sanger”, og dette er sanger av forfatter og lærer Margrethe Munthe (1860-1931). Margrethe vokste opp i en søskenflokk på 13. Faren var distriktslege i Søre Østerdals distrikt. Heimen var preget av sang og musikk og av "godhjertethet", som Munthe selv sa. Både husmannsplass-unger og tiggere var velkommen på kjøkkenet for å få et måltid grøt.
Hun begynte som lærer på Vaterland skole, og det var der det var størst fattigdom. Senere kom hun til Bolteløkka, der det var større velstand. I tillegg til god undervisning ville hun at de skulle bli glad i å synge. Hun skrev sanger som barna kunne kjenne seg igjen i, og hun brukte lette og kjente melodier. Hun ville bruke sangen som oppdragelsesmetode framfor spanskrøret, som ikke var uvanlig i skolen på den tida. Derfor skrev hun sanger som "Da klokka klang" og "Nei, nei gutt".
Hun gav ut flere sangbøker for barn, men også eventyrkomedier. Alle kjenner vi, og kan, mange av hennes sanger:”På låven sitter nissen”,”Vi har en Tulle”, ”Dukkemor” (Å, jeg strever så du..), ”Geitrams” (Å, jeg vet en seter…). Lista er lang. Mildrid delte ut et lite hefte med 13 av Munthes mest kjente sanger, og til akkompagnement på piano av Gunnar Bonsaksen, sang alle med. Alle i salen kunne sangene nesten uten å se i heftet, og sang ”av full hals”!
Vi konkluderer med at pensjonister er glad i å synge, og KAN å synge!
Asveig Steen.
Red:RS
