www.meldal.no

Mora hadde vært enke noen år og hadde ei datter fra første ekteskap da ho i 1790 giftet seg med Ole Nilsson Lilleholt. Året vart det fødd tvillinger på Storbuom, og den ene av disse var Ole.

Far til Ole vart in gen gammel mann, og døde da Ole var bare åtte år gammel. Eldste søster til Ole som da var 20 år, giftet seg snart og tok over garden. Ole voks opp her og måtte delta i forefallende arbeid på garden som for eksempel gjeting om sommeren.

Når det var gudstjeneste i Grutseter kapell, møtte alltid familien opp og Ole lærte tidlig Prosten Parelius å kjenne. Som konfirmant utmerket han seg, han var et skolelys og leste alt han kom over. Han var vel i konfirmasjonsalderen da han målte opp og tegnet Grutseter kapell både utvendig og innvendig før det ble revet. For som han sa: "Da kunne kapellet gjenreises om ønskelig".

Den gang var det presten som ansatte lærere, og som også sørget for nødvendig opplæring. Ole gikk i lære hos presten, hvor han hadde adgang til prestens boksamling. Han ble godkjent som lærer av Prost Parelius da han var 19 år gammel, og arbeidet som omgangsskolelærer sammenhengende i 23 år. Han gikk hele tiden inn for å tilegne seg kunnskap og kjøpte mange bøker. Det fortelles at han etterhvert hadde en større boksamling enn presten, og at han og presten byttelånte bøker. han hadde også bokbytte med bondeføreren John Nergård i Rindal, også kaldt formannskaps-lovens far. 

Disse karene utviklet etterhvert et godt vennskap og utvekslet i tillegg til bøker, tanker og meninger.

Inspirert av Parelius gikk Ole inn for de samme merkesaker som han hadde. Nemlig en bedre skole, forbedring av fattigomsorgen og utvikling av jordbruket. 

han arbeidet intenst for en bedre skole med utvidet skoletid og flere lærebøker, men fikk lite gehør for dette. Han var nok langt foran sin tid også på dette området. Han var forlikskommisær og medlem av fattigstyre og arbeidet for å bedre de fattiges kår. Videre arbeidet han for å bedre jordbruksdriften noe han snart skulle få anledning til på egen gård. 

I 1825, 34 år gammel, giftet han seg med enka på Sørgård Rikstad som da var enke for tredje gang. Ho var fra Nordgard Snoen og var 11 år eldre enn han. Det vart ikke flere barn, men ho hadde to sønner fra første ekteskap.

Da Ole flytta til Rigstad tok han navn etter garden som skikken var den gang, og skrev seg etter det for Ole O. Rigstad. 

Etter at han kom dit tok han til som landmåler, og målte opp nesten 190.000 da jord i Trøndelagsfylka og Nord Møre, men størsteparten var nok i Meldal og Orkdal. Som landmåler var han selvlært, og praktisk som han var laget han selv de fleste av sine hjelpemidler. Dessverre er det ikke tatt vare på disse. 

Mange av karta er store og vanskelig å gjengi på ei side her, men vi tar med som eksemplel et kart over Storbuans utmark oppmålt og tegnet i 1840.

Av John Anders Moe

Fortsetter neste lørdag.

Årbok 60, 2019. Meldal Historielag

Red: HSE