www.meldal.no

Du våkner opp til liv og sang

når solen snøen smelter,

og fuglen synger dagen lang

når den mot norden trekker.

Fra Orkelsjø til fjordens arm

der går din faste rute

og bliver gutten alt for varm,

han tar et bad der ute.

De levet har av jakt og fangst,

Orkdalens første sønner,

da veien de til Orkla fant

hvor fiskestimen svømmer.

Du middag gir til mangt et bord,

når man får fisken prøve.

Men helst når du er passe stor,

det syng' i sluk og snøre.

Jeg elsker deg i vårens flom

når hastig frem du iler.

Da trenger du et større rom

og fyller alle kjeler.

Jeg elsker deg og ditt skjønne navn,

du har så mangt et virke.

Tømmer ber' du i din favn

til kledning, hjem og kirke.

Du prøvet har så mang en dyst

med dalens tapre sønner

og skulle ned til havets kyst

med gran - og furutømmer.

Ja Orkla elv gir lys og kraft

og drikk til dem som tørster.

Til dalens beste er du skapt,

din skapers pris du synger.

Så ber' du på din vei så lang

et bud fra tidens morgen.

O' pris din skaper med din sang

det er den beste tonen.

Av Haldo Jerpstadvold

Årbok 38, 1997. Meldal Historielag

Red: Hilde Stina Elshaug