Rett og urett i “gode gamle dager”

 

De alvorlige sakene var få.


08.10.2016 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Kulturhistorie

På sommertinget i 1698 blir Beret, Ingeborg og Brønild ilagt kvar sin bot på 1 riksdaler og 12 skilling for å ha “ladet sig besove” av kvar sin soldat (dette var like før Den store nordiske krig).

Det hjalp ikke at to av jentene ble gift med soldaten sin før bøtene ble forkynt.

Det hendte jo at det ble synlige følger, og da kunne de i fortvilelse gjøre desperate ting. I 1747 er Beret Eriksdatter innstevna for bygdetinget, tiltalt for barnedrap.

Sjølveste sokneprest Hans Ebbesen Hornemann står fram som vitne og forteller at da han såg barnet like etter fødselen, var “Hovedet kun sat på”. Dette har han gått videre med til lensmann Erik Kalstad, som bekrefter utsagnet.

Saka blir utsatt til neste tingmøte, der Beret får forklare seg om hvordan ho hadde tjent på Nordvoll i slåtten, og hadde tatt seg over til Hove for å føde. Der var det ingen heime, men ho fikk vere på neste gard.

Vitner fra grannelaget der fortalte at barnet var svakt, men at mor ikke hadde gjort det noe vondt. Beret ble i denne omgang dømt til å bøte 6 Rd. og “lide Kirkens Diciplin”. Barnemord fikk de ikke på henne. Men bra gikk det ikke med Beret. To år senere får ho tukthusstraff for “3 die Gangs Leiermaal”.

 

Ved Knut Svinsås Loe 

 

FullSizeRender 8

Flere historier om rett og urett kan du lese i årbok nr. 48, 2007. Utgitt av Meldal historielag.                                                 

Red: Hilde Stina Elshaug

Annonser


Medlemmer