www.meldal.no

Ida Duesund kom med Ole Johan Svartbekk til Meldal for å ta over gården etter hans foreldre Audhild Hoel Svartbekk og Odd Arild Svartbekk for to år siden. Begge hadde fast jobb som prosessteknikere for Statoil på Mongstad, Norges største oljeraffineri på land, da tanken om å reise til Meldal kom på banen.

1. september 2014 tok de over og det blir nok en merkedag for to som med stor glød og optimisme tok med seg datteren Thea og Idas datter Julie for å bli bønder på heltid på Å. At Ida aldri har hatt noe med gårdsdrift å gjøre, tok de på strak arm. Ole Johan har jo tross alt vokst opp på gården og har jobba mye i fjøset. Å kjøre traktor har han gjort utallige timer.

-Den første tiden etter at vi kom, bodde vi fire generasjoner på gården. Men nå har bestefar flytta på hjemmet, sier Ole Johan.

Det er vel ingen overdrivelse å hevde at de har hatt det uhorvelig travelt disse to årene. Etter en tid i Meldal kom de frem til at det beste for Julie (10 år) ville være å flytte tilbake til sitt vante miljø med skole, venner og resten av familien hjemme i Lindås. Av den grunn har det blitt mye pendling fram og tilbake. Spesielt på Ida, som har reist alene noen ganger mens Ole Johan har tatt seg av Thea (blir 4 i januar) og yngstejenta, Elina som nå er ett og et halvt år gammel.

Siden de kom til Meldal har de rukket å bygge ut og pusse opp hele huset innvendig, med blant annet moderne og flott kjøkken. -Det skal bli lenge til vi pusser opp huset igjen, sier Ida og ser seg fornøyd rundt i det vakre hjemmet de har skapt.

Kaster man et blikk ut vinduene ser man også vakker natur i alle retninger. Å tenke på at totalt 6,5 tusen mål med inn- og utmark er deres som en del av gården må være ganske overveldende for ei som er ny i bransjen.

Fantastisk flott utsikt fra Nordgard Hoel

-Hvordan var det å begynne som bonde, Ida? Jo, det var nok litt tøft i begynnelsen. Jeg er jo ikke vant til gårdslivet, så det blir en helt ny hverdag, og en helt ny livsstil hvor fjøset står sentralt. Heldigvis har vi god hjelp av foreldrene hans som tar hånd om fjøset hver tredje helg og alltid stiller opp når vi spør. Det var mye å sette seg inn i, men vi lærer etterhvert.

For å få en så god videreføring som mulig på fjøsdrifta, har de i tillegg til opplæring og inspirasjon fra Audhild og Odd Arild, kjøpt tjenester fra rådgivere for å få synspunkter fra utenforstående. Gode naboer har vært en støtte hele veien. -Ellers så lærer man jo mens man holder på. Det maskinelle er ikke noe problem, den største utfordringen for oss som ikke har jobbet så tett på dyrene før, er å oppdage når kua er i brunst og det å få inseminert i rett tid. Laktasjon skal være på 305 dager, så vi skaffet et hjelpemiddel; en aktivitetsmåler for å oppdage brunst, sier Ole Johan. -Jeg har en følelse av at dette går bra, vi har gjort noen “trivselsinvesteringer”, oppgradert fjøset og ser at dyrene er fornøyd. Melkeproduksjonen har også økt etter at vi kom. Neste år satser vi på å produsere 400 tonn melk og å levere 15-20 okser til slakt.

Som hjemvendt Å-bøgg sier Ole Johan at den største forandringen i bygda er at skolen nå er borte og barnehagen flytta inn. -Jeg er veldig glad for den nye skolen og den løsningen som ble valgt den gangen. Overraskende nok ser jeg en mye større aktivitet i lokalsamfunnet enn da jeg vokste opp. Ole Johan sier videre at han setter pris på alle de ivrige folkene som gjør det veldig fint å komme tilbake, og spesielt at Ida lettere kan finne seg til rette her i Meldal. Han nevner Vinterlarm fra tidligere i år som et flott arrangement.

Ida Duesund forteller at hun er overrasket over alt som skjer i den lille bygda Å. Hun hadde trodd hun til flyttet til et sted med lite aktivitetsmuligheter på fritiden. Brosjyren utgitt av Å grendalag ligger velbrukt på bordet og hun tenker å ta med barna på flere av arrangementene fremover. -Vi hadde en fin opplevelse på julegrantenninga søndag.

Hun har også forstått at ungene etter hvert vil få et hav av muligheter å velge i og er forberedt på valgets kvaler som mange foreldre og barn opplever når de skal velge aktiviteter for barna.

-Ole Johan, har du følt deg presset på noe vis til å ta over gården?

-Jeg har jo alltid sagt at jeg kom til å ta over gården, og pappa hadde hatt seg selv å skylde om jeg ikke hadde gjort det, for han “oppstærte” til å prøve noe helt annet. Jeg angrer ikke at jeg valgte prosessteknikk, og nå er jeg helt sikker på at dette er rett for Ida, meg og jentene. Jeg var også bestemt på at jeg ønsket å ta over før jeg ble 30, mens jeg fortsatt er i etablererfasen og er motivert for utvikle gården videre.

 Ole Johan Svartbekk og Ida Duesund foran sitt store hus som har vært i familien i mange generasjoner. 

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug