www.meldal.no

"Ja, det kan jag beretta om, viss du vil lysna på mej", sa svensken og satte i gang med å fortelle:

- Omkring 1670-80 kom det ei svensk enke med sine to barn til Foss-grenda. Og det er etter disse immigrantene grenda fikk navnet "Sverigesgrenda".

Enka kom hit på grunn av sult og nød i hjemlandet. Hun hadde ei datter - hun ble kalt svensk-Sara og ble 107 år gammel. Sønnen hennes het Sten, og han følger det en dramatisk og bemerkelsesverdig historie med.

Sten var litt av en jentefut, og hadde mange forskjellige kvinnfolk.Våren 1701 flyttet Anne Olsdatter Grut til Sten som tjenestejente. Sten hadde lovet Anne ekteskap, og Anne var den lykkeligste i verden. Men det er grunn til å tro at det som var alvor for Anne, bare var en lek for Sten. Anne fant ut at Sten også sto i med andre kvinner, og Annes håp om å bli kone på garden ble mindre og mindre. Hvorledes kunne hun leve uten sin kjære Sten? Anne ble etterhvert så fortvilet at hun kastet seg ut i bekken Føssa som gikk stri utenfor. Sten sprang etter og dro henne på land. Han ble sint og behandlet henne litt vel hardt.

Et år senere kom Anne til søskenbarnet sitt og påsto at hun hadde blitt med barn med Sten Foss, og at hun hadde mistet det som følge av den harde behandlingen som hun hadde fått etter episoden i Føssa. Deretter hadde hun gravd ned barnet på kirkegården.

Da fogden fikk høre dette, ble det rettssak. Men Sten nektet på at han hadde hatt noe med Anne å gjøre. Saken ble derfor henlagt, og Anne fikk skylden for å ha diktet opp alt sammen.

Tre år senere fortalte hun lensmannen på Bogevoll at hun for flere år siden hadde drept barnet sitt, og ble på stedet arrestert. Nå ble rettsapparatet for alvor satt i gang. Først ble rettssaken satt til Grefstad. Men Annes påstand var ikke å rokke, og Sten fortsatte å nekte på at han hadde hatt noe med henne å gjøre. Så saken måtte gå til overretten, og fangen, vitnene og en rekke andre personer måtte dra til byen. Saken var ganske spesiell, i og med at fangen var sin eneste anklager. Retten ble et langt og anstrengende møte, og det eneste de fikk ut av det, var at Sten tilstod at han "nok havde slengt sig ned i sengen hos hende". Ellers ble ingen nye momenter brakt inn i saken og retten hevet.

Kvelden etter hadde Anne klarnet litt i tanker og samvittighet. Hun dro til dommeren og forklarte kort sagt at hele hennes framstilling av barnemordet var oppdiktet og av den grunn løgn. Grunnen til denne løgnen var at den hun i lang tid hadde elsket, hadde sveket henne. Målet hennes var at hun ville dø - likegyldig på hvilken måte det skjedde.

Etter denne historien takket mannen for hjelpen og gikk i retning Sverigesgrenda. Der var det råd for arbeid og han fikk jobb samme dag.

Tre år senere

Asbjørn Sjur (vandringsmannen) ble gift med ei jente fra Sverigesgrenda. De fikk åtte unger sammen, og levde lykkelig alle sine dager… Snipp, snapp snute, så var eventyret om vandringsmannen ute!

Kilder: Meldalssongen, alle bind av Meldal bygdebok, årbøker Meldal Historielag, Ola Uvøyen, Erik Steigen, Johan Syrsted, John Lilleås. 

Skrevet av: 

Dette var siste del i serien "Stedsnavn i Meldal" fra årbok 41, 2000 av Meldal Historielag.

Red: HSE