www.meldal.no

Julefreden er i ferd med å senke seg over Meldals mange lune hjem. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt med klær, penger eller andre ting i forbindelse med mine to turer til Lesvos for å hjelpe flyktninger i høst.

Jeg er rørt over givergleden. Dere skulle selvsagt ha fått en personlig takk hver og en av dere. Men når jeg ikke engang vet om alle som har støttet meg håper jeg å nå så mange som mulig gjennom sosiale medier.

5.-7. klasse ved Meldal Barne og Ungdomsskole arrangerte aksjonsdag der de solgte kaffe, kaker og ting som de hadde laget. De samlet inn 32.000 kr. Midtbygda Grendalag og Meldal Sanitetsforening arrangerte innsamlingskveld der folk la igjen drøye 15.000 kr.

Både privatpersoner, bedrifter og lag har pøst på med penger på konto. TAKK for at dere gjorde det mulig for meg å utgjøre en forskjell for maaaange mennesker. Mennesker som trengte medisinsk hjelp, varme klær og tepper, vann, mat, omsorg og medmenneskelighet – rett å slett en ekstra dytt på veien mot det de forhåpentligvis en dag kan kalle hjem.

Disse menneskene, som har forlatt alt de eier i håp om et liv i trygghet, langt bort fra krig, drap, vold, redsel og elendighet har virkelig fått min respekt. Når jeg ser hvilke forhold de skal leve under i uker og måneder framover hadde jeg rett og slett sett fryktelig mørkt på å ta med mine barn på samme reise.

Men disse menneskene har ikke noe valg. Så urettferdig er verden. Så heldig er jeg som skal feire jul sammen med familien min i trygge Meldal, mens andre risikerer livet i en liten gummibåt over Middelhavet fordi alternativet er enda værre.

Jeg kunne ramset side opp og side ned om alle skjebnene som kommer i land på Lesvos og andre greske øyer. Drepte familiemedlemmer, vold, tortur, krig og redsel har vært hverdagen for mange. Under mottoet «ingen kan hjelpe alle, men jeg kan ivertfall hjelpe noen» er jeg veldig glad for at jeg ikke bare ble sittende i sofaen å tenke på at jeg skulle ha reist, men at jeg faktisk tok mot til meg og reiste.

Sammen med dere givere har jeg vært en dråpe i havet – men så uendelig viktig for de menneskene jeg fikk lov å hjelpe. Organisasjonen Dråpen i havet – som forøvrig har vokst og blitt en stor bølge på Lesvos, skal ha mye av æren for at jeg tok steget og reiste nedover.

Senest i går kveld fikk jeg melding fra en syrisk gutt som ville takke for hjelpen han fikk når han kom i land på Lesvos. Han kunne fortelle at de nå var kommet til Nederland, og at de ville søke om oppholdstillatelse der. Når det var i orden ville han gjøre som meg og reise til Lesvos for å hjelpe andre flyktninger. Slikt varmer.

Å se at det nytter å hjelpe gir styrke til å tåle all elendigheten som man plutselig står midt oppi når man velger å reise nedover. Jeg kommer helt sikkert til å reise flere ganger, for det er lenge til denne flyktningekrisen er over tror jeg – desverre.

Takk for deres bidrag!

- Siden jeg må dekke alle reiseutgifter selv er jeg glad for at mange ville gi et bidrag til flybilletten min.

- Dere har kjøpt klær og tepper som ble delt ut til kalde og våte flyktninger når de kom i land etter den farlige båtturen. Mange av disse menneskene var kritisk nedkjølte når de kom i land.

- Dere har gitt mat og vann til flyktningeleiren i Moria. Leiren der alle må registrere seg og få de nødvendige papirene sine før de kan dra videre oppover Europa. Dere har også gitt mat og vann til en av stasjonene i Skala, på nordsida av øya der 100-vis eller 1000-vis av mennesker kommer i land hver eneste dag.

- Dere gjorde det mulig for meg å leie en stor bil. Denne ble brukt til å patruljere langs sjøkanten for å kunne hjelpe båtene når de kom i land, frakte kalde og slitne mennesker til nærmeste flyktningeleir og frakte innkjøpte midler til flyktningeleir og stasjoner nede ved stranden.

- Dere har kjøpt masse ved til flyktningeleiren i Moria. Dere holder mange tusen mennesker varme de nettene de må tilbringe i leiren. Nettene blir kaldere og kaldere, og med veldig lite resssurser og knapt et usselt telt å søke ly i blir et bål utrolig viktig for å holde varmen.

- Dere har støttet Elena fra Kypros. Hun jobber som frivillig koordinator i Moria, og sørger for at veden dere kjøpte blir levert. Hun vil også bli mitt bindeledd ved fremtidige donasjoner til leiren.

- Dere har kjøpt masse soveposer, varme vinterbukser og støvler som ble levert i Moria. Dette trengs sårt da de fleste har veldig lite med seg når de ankommer øya, og nettene blir kaldere og kaldere. Da jeg var der nærmet gradestokken seg minusgrader.

- Dere har støttet kokken Rayyan. Han står på en av stasjonene i Skala – der mange båter kommer hver eneste dag. Han koker suppe til kalde og våte flyktninger, under mottoet «food is hope»

- Dere har gitt penger til vasking av tepper i Moria. Gjenbruk er økonomisk og gir mindre søppel. Søppel er ei kjempeutfordring for øya som har 80.000 fastboende, og som tok imot 200.000 flyktninger bare i oktober.

- Jeg fikk med meg nesten alle klærne dere donerte – uten å betale ei krone i overlast. Resten vil bli sendt til Lesvos med post.

- Det er også noen som har gitt penger etter at jeg kom hjem fra min andre tur. Disse pengene vil gå til mere ved eller annet sårt nødvendig i flyktningeleiren. Elena vet hva som trengs mest til enhver tid.   

Vi har allerede fått noen flyktninger hit til bygda også – herlige mennesker som for lengst har fått min respekt. Vi burde ha plass til mange flere. Denne jula kommer i hvert fall jeg til å sette mye mer pris på det livet jeg er prisgitt i trygge Norge. Og det er ikke til å unngå at tankene ofte vil gå til dem som ikke har det så bra som meg. Det er mange som trenger litt ekstra medmenneskelighet både blant nordmenn og blant folk i og fra andre land. Ikke glem at det vanligvis koster veldig lite å gi og ofte betyr veldig mye for mange mennesker.

God Jul fra meg til dere,

Magni Solum