To arbeidskarer på Nordgard Snoen

 

Rasmus og Snikkarn - det er to som mange i Oppbygda fremdeles husker.


29.09.2018 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie

Rasmus 

Rasmus var født i 1884 av foreldrene Anne og Knut Holstadstuggu. De bodde på Reselli, et plassrom under Sørstuggu Resell. De var sju søsken, ei jente og seks gutter. To av brødrene reiste til Amerika, mens de andre søskena ble boende i Rennebu og Meldal.

 

IMG 8980

 

Rasmus kom til Nordgard Snoen som gjeter i 10-årsalderen, og han bodde og arbeidet der hele livet. Han døde der 14. desember 1965, 81 år gammel.

Rasmus var en lang, mager og seig arbeidskar. Han hadde godt tak på arbeid med hestene. Borna var favoritten rolig og stødig, mens Svarta var kvassere i vendingen når ho kom for skjækene.

Knut Hess (Snoensgjelom) forteller at han arbeidet mye sammen med Rasmus og en annen med utgardsgjerding. Den andre leiekaren syntes Rasmus var for nøye og sa at "Det bli nå bilder bra nok åt na kluram". Klure var ellers en betegnelse som passa særdeles dårlig på Rasmus.

Knut Hess forteller også at en gang stod Rasmus og han en hel måned og kappa, kløyvd og stabla ved. Det var særlig nøye med lengde og tjukkelse på baksteveden som måtte være i orden til Elen Røen kom på flatbrød- og lemsebaking. Elen kunne være både høgmælt og kvass i replikken om veden ikke holdt mål.

Rasmus var en stillfarende og omgjengelig mann som skjøttet sitt arbeid langt utover det en kunne forvente av en som ikke hadde noe formelt ansvar.

I slåttonna var det alltid han som kjørte slepriva og la opp graset i rette linjer der hesjene skulle stå. Det var knapt ett strå tilbake når han hadde pussa siste gangen langsmed hesjene.

Et særlig minne har jeg om Rasmus som om vinteren kjørte kornet til maling på Skjerva mølle. Han dro ut i otta for å kjøre den om lag 15 kilometer lange vegen til Mosbrynd, vente på tur ved kverna og så ta fatt på heimturen sent på ettermiddagen. Han hadde med seg en dugelig nistepakke, og det var spesiell stas for meg å få ete opp resten av brødskivene med halvspekt heimsmør og spekepølse på. Det smakte utmerket.

Rasmus var veldig interessert i fotball og møtte opp når NOR spilte heimekamp. Han var også ivrig når det gjaldt tipping. De siste åra, da synet svikta, var det han som anga tippetegn og betalte, mens jeg fylte ut og leverte kupongen. Underet skjedde også én gang, vi fikk 12 rette! Den gangen var ikke premiene klare før noen dager etter søndagskampene. Rasmus bevarte fatningen som alltid, men jeg drømte om et tall med flere nuller bak.

Nedturen kom med onsdagsavisa som viste at vi hadde vunnet 212 kroner! -Vi gikk i overskudd, men lell da…

Norges Vel tildelte han medalje og diplom allerede i 1926. På diplomet står det:

"Medaljen for lang og tro tjeneste er den 26de november 1926 tildelt Rasmus K. Resell for 27 Aars Tjeneste hos gbr Anders J. Snoen. Direktionen i det Kgl. Selskap for Norges Vel".

Gjennom et langt liv er det sjelden vi møter noen som er bare er snill og velmenende. Rasmus står slik for meg i dag, og vi hedrer minnet hans ved å stelle grava og sørge for at det er plantet blomster på det siste hvilestedet hans.

 fullsizeoutput 4b22

Ved Knut Snoen Resell

Fra årbok 48, utgitt av Meldal Historielag i 2007. 

Historien om Snikkarn kommer neste lørdag.

Red: Hilde Stina Elshaug

Annonser


Medlemmer