www.meldal.no

De har i lang tid vært på utkikk etter et prosjekt de kunne engasjere seg i. Interessen startet egentlig på ungdomsskolen, men de aller fleste organisasjoner har aldersgrense 18 år for å få være med. Etter hvert fant de en organisasjon som heter «Go xplore» som driver med mye forskjellig frivillig arbeid. Både barn, sykehus og dyr kan forvente støtte fra denne organisasjonen. For sikkerhets skyld drev de en del resurch før de tok kontakt, for å finne ut om det var kommet fram noe negativt. Lene og Marthe fant ikke noe og startet med e-post korrespondanse for å bli kjent med «Go xplore» og hva de kunne bidra med.

Lene og Marthe syntes oppfølgingen var god og valgte etter hvert å søke om å få jobbe med barn i Cape Town. De fikk et pristilbud for reise og opphold og de kunne foreta delinnbetalinger, noe som passet de to bra. Sist vinter tok de begge to påbygning på videregående skole. Begge to regner med å ha brukt ca. kr. 20 000,- på prosjektet, med reise og opphold, men synes det er en god investering.

De betalte inn et depositum på oktober, så var det en god del som måtte være i orden før de sendte inn søknaden, alt er under strenge rammer. De måtte sende med et motivasjonsbrev, politiattest og CV, alt på engelsk. Søknaden ble sendt inn på januar og de fikk positivt svar etter 14 dager. Da måtte de betale inn halvparten av deltakerpengene.

Jeg var spent på om de hadde truffet med pakking av klær, og da kom det fram at de tok med for lite varme klær. Derfor frøs de en god del, spesielt om natta. Det er jo vinter i Cape Town og kaldt både ute og inne. 10 grader og iskald vind, mer sjelden kommer temperaturen opp i 20 grader. Det hadde vært en del regn (og det trengs i Cape Town også), men jentene opplevde bare en dag med regn. I den helgen de var der regnet det ganske mye i Cape Town, men da var jentene på safari ca. seks mil utenfor byen. Der fikk de se alle de store villdyrene og en hel dag dreide det seg bare om elefanter.  De fikk ri på dem, mate og kose med dem. En opplevelse de vil huske lenge.

Lene og Marthe er imponert over giverviljen/gleden hos Meldalingene.  Før jul organiserte de en innsamlingsaksjon for Livsglede.  De fikk inn ellve tusen og  brukte pengene til å kjøpe julegaver til de som ligger på kreftavdelingen på St.Olav.  På nyåret gikk de ut og etterlyste varme klær til barn som de kunne ta med seg til Sør-Afrika. Og Meldalingene var igjen på hugget og kom med mer klær enn de kunne få med seg. For å få med mest mulig, tok de ut noen av sine egne klær. De hadde to kolli hver på 23kg som de kunne ta med seg uten ekstra betaling.

Lene og Marthe arbeidet i samme barnehage, men på hver sin avdeling. De arbeidet fra 08.00 – 12.00. Da sov barna i 1,5t – 2 t og det var ikke bruk for dem lenger. Første dag ble de informert om hva slags problemer de stod overfor. Begge to har arbeidet i barnehage i Norge og er nok litt rystet over kulturforskjellene de opplevde. Skammekrok for ettåringer var vanlig, de ble stengt inne i mørke rom og ungene fikk sloss uten at noen grep inn. De ble informert om det var vanlig at ungene hadde merker etter vold, og Marthe opplevde at en pike heller ville være hos henne (som var en fremmed) enn å bli med sin far. Men det var også kos og hyggestunder. De fleste barna kom fra alkoholiserte hjem og hadde mange traumer. Men det var tydelig at de følte seg trygge i barnehagen, selv om behandlingen de fikk var ganske røff. Jentene fikk beskjed om at det ikke måtte lukte alkohol av dem, for da ble ungene redde. Både Lene og Marthe avstod fra alkohol under hele oppholdet, selv om tilgangen var stor og alkohol var billigere enn vann. Det var viktig for dem å vite at de hadde full kontroll over seg selv som en sikkerhetsforanstaltning. Det var mange farlige områder og jentene ble frarådet både å ta tog og buss for sin egen sikkerhets skyld.

Jeg var litt spent da jeg spurte om maten. Men der var jentene enige; maten  hadde vært god.  Det var mye som var uvant for dem og det gikk i gryteretter og pasta. Men godt var det.

Siste dagen de var der skulle de få bli med og dele ut klærne de hadde med seg. En kjentmann ble med dem inn i en Township (slum) og han visste litt om hvem som trengte det mest. Det hadde gjort inntrykk på jentene å se to-åringer gå rundt nesten uten klær i det kalde været, så det var viktig for dem at de som hadde minst var mottaker.

Inne i Townshipen var det ingen barnehager men et lite areal var satt av slik at de minste barna kunne være der. De regnet med at det var ca 100 unger på et område like stort som Å-stuggu. De minste var ned i firemåneders-alderen og de hadde med seg bleier og litt mat hjemmefra. Det var en bøtte vann med en klut i som de brukte når de skiftet bleie på barna, samme bøtta og kluten hele dagen.  Vannet var temmelig brunt og ufyselig på slutten av dagen.

Vannmangelen har vært stor i Cape Town og det var fortsatt strenge restriksjoner på bruken av vann. Når de dusjet måtte de stå i en balje og senere brukte de det samme vannet til å skylle ned i do. I vannkranene kom det bare en liten tynn stråle så de følte ikke de fikk vasket seg skikkelig.

Men jentene er strålende fornøyd med turen og legger alle opplevelsene, både de negative og de positive, på kontoen for erfaringer. De fikk oppleve mye, Robben Island, akvarium, to fjellturer og strandturer. På turen fra flyplassen og dit de skulle være, kjørte de forbi tre store Townships, gjennom en storby med flotte villaer, et område der det var merket med fare for skyting og en flott strand. De følte de opplevde både himmel og helvete på en tur. Det området de bodde i var nok et middelklasseområde der det var stille og rolig. Jentene føler seg privilegert som er født i Norge og kunne dra dit etterpå, men ville ikke vært turen foruten og ønsker at flere skal få oppleve de store forskjellene som finnes rundt omkring i verden. De som var så heldig å ha jobb tjente ca. 40 kr for dagen (9,5 t), men arbeidsledigheten er stor. Uteliggere så de mange av. I barnehagen de arbeidet var det en jente på 19 år som var ansatt. Hun var lykkelig for å ha fått denne sjansen til å tjene penger, for hun hadde ikke råd til å gå på skole (skolegang koster penger).

Nå er både Lene og Marthe trygt tilbake og klar til å ta fatt på resten av livet. Lene har kommet inn på sykepleien i Molde, men kanskje tar hun et friår og gjør noe annet først. Marthe setter straks nesen mot Stavanger og rekruttskolen der. Hva hun skal gjøre i militæret, vet hun veldig lite om. Det blir avklart når hun er ferdig med rekruttskolen om et par måneder.

Jeg ønsker dere lykke til videre i livet begge to, trivelig å prate med dere.

Tekst og hovedbilde: Aud Inger

Resten av bildene: Lene og Marthe.