www.meldal.no

Onsdag ettermiddag var det Nonsmøte ved Meldal næringssenter på Løkken. Etter en bedre soddmiddag, var det duket for tre interessante innlegg fra Inga Dalsegg, Are Hilstad og Ove Jørgen Snuruås.

Kulturbasert næring

Først ut på «talerstolen» var Inga Dalsegg. Hun snakket om kulturbasert næring og hva som skal til for å leve av det man brenner for, som i hennes tilfelle er kunsten.

Kunstneren delte gladelig av sine erfaringer, som da hun bestemte seg for å bruke forholdsvis mye penger på å pusse opp en gammel låve i Rindal sentrum for å kunne bruke den som atelier.

Dalsegg snakket også mye om hennes varierte kunstnerhverdag.

- Det er ikke så stereotypisk som at jeg bare sitter på atelieret og drikker rødvin og lager flotte malerier, for så å posere i staselige kjoler med sjampanjeglasset i hånden på gallerier og utstillinger. Hverdagen er lange arbeidsdager med malingsflekker og terpentin, kurs- og foredragsholding og produktutvikling i samarbeid med andre firma.

For noen år siden, hadde Inga totalt fire produkter til salgs i nettbutikken sin. Nå er hun oppe i 80.

En av Ingas faste geskjefter hvert år er gresskarskjærekurs, som hun holder i tiden før Halloween. I fjor hadde hun blant annet kurs på Å, der deltakerne besto av folk i alderen 4 til 70 år.

Og så har vi kanskje det viktigste av alt: selvpromotering.

- Det hjelper ikke hvor mye du lager eller hvor flotte varene dine er, hvis ingen vet at du lager dem, påpeker hun.

- Det viktigste for meg er at jeg får fram visse følelser i kunsten min. Og så er det selvsagt viktig at kundene opplever noe når de ser på den. Vedkommende trenger ikke nødvendigvis å ha den samme opplevelsen som meg, så lenge det gir kunden en positiv opplevelse.

Inga ble oppdratt til å se mulighetene i alt.

- Pappa sa at alt er mulig. Da jeg spurte om det var mulig å fly til månen i en kaviartube, svarte han «Ja. Alt er mulig. Enkelte ting tar bare litt lengre tid». Jeg har heldigvis lagt fra meg ambisjonene om å dra til månen, men det er fortsatt viktig i mitt yrke å se muligheter.

Orkland kommune

Neste taler var ordfører Are Hilstad. Han ga de oppmøtte en statusoppdatering for kommunesammenslåingsprosjektet.

- Det er alltid en fare for at de kommunale områdene som ikke er strengt lovregulerte, som for eksempel kultursektoren, forsvinner litt i bakgrunnen. Der ligger det et tungt ansvar på de folkevalgte. Vi må ta vare på og spille på lag med både kultur- og næringslivet i den nye kommunen.

- Jeg mener fortsatt at vi tok riktig beslutning, da vi vedtok at vi ville bli med på sammenslåingen. Samtidig er det naturligvis vemodig at Meldal kommune, som i år feirer 180-årsjubileum, ikke lenger blir en selvstendig kommune.

- Det er alltid god stemning når representanter fra de fire kommunene møtes og vi er alle enige om hva som er målet. Grunnen til sammenslåinga er at vi tror vi kommer til å få til mye mer sammen, enn vi klarer hver for oss. Sammen blir vi et tyngdepunkt i Trøndelag sør for Trondheim. Det tror jeg helt sikkert at kommer til å gjøre det lettere for oss å bli hørt, skulle vi for eksempel trenge midler til ditt eller datt.

- Vi har et forholdsvis variert næringsliv her i kommunen. Kommunen ønsker å legge til rette for at disse bedriftene gjennom samarbeid skal bygge et godt omdømme for næringslivet i denne enden av Orkland. Så skal vi for all del ikke glemme handel- og reiselivsnæringa, som ofte neglisjeres med alt fokuset på industrinæringa. Handel- og reiselivsnæringene utgjør mange årsverk i Meldal kommune.

En nettside for sammenslåingsprosjektet er for øyeblikket under utvikling. Der kommer det mer informasjon.

Løkken som handelssenter

Daglig leder ved Orkladal næringsforening, Ove Jørgen Snuruås, fikk æren av å avslutte Nonsmøtet. Han snakket om utvikling av Løkken Verk som handels- og servicesenter.

Snuruås startet med å ta frem pisken til de næringslivsaktørene som ikke møter opp til denne typen arrangementer.

 - Skal vi opp og frem som handelssenter, må vi dra lasset sammen. I løpet av det siste året har Bentes hus blitt nedlagt, mens Fortuna har lagt ned utsalgsstedet for å satse utelukkende på nettbutikk.

- Hvilket syn er det egentlig som møter folk som kommer kjørende til Løkken i dag? Det er tomme og mørke vinduer i alt for mange av lokalene her. Det gir ikke noe godt inntrykk til andre aktører som eventuelt skulle komme på befaring med tanke på å åpne butikk i bygda. Løkken har et enormt forbedringspotensial som vi må nå opp til, skal vi løfte stedet vårt.

Men Snuruås hadde også mye positivt å komme med.

- Samtidig finner jeg mange lyspunkter. Vi feiret reetableringen av en kiosk (Mix) som om det skulle være en bedrift med 100 ansatte som kom til bygda. Det synes jeg er helt riktig av oss. LTS flyfishing og sfæren rundt dem synes jeg er helt fantastisk, mens det nyoppussede bankbygget, som er fullt av næringsaktører, er et stort løft.

Snuruås oppfordrer også befolkningen til å omfavne «Jan Egil på sokkel»-prosjektet.

- Slutt opp om arbeidet prosjektgruppa gjør, støtt dem og applauder dem. Dette skaper identitet og stolthet i bygda. I tillegg har vi et kulturliv bestående av aktører i høy klasse, deriblant Bergmannsteateret og Nå-kor. Vi har et nyåpnet hotell, som jeg anbefaler at alle sammen benytter seg av, og det er aktivitet langs Thamshavnbanen.

- Den planlagte utbyggingen av Orkla industrimuseum betyr også veldig mye for bygda. Jeg kunne løfta fram mange flere inspirerende ting som skjer rundt oss, og likevel har vi stort forbedringspotensial.

- Hadde vi fått Vinmonopolet til bygda, er jeg helt sikker på at det ville gitt Løkken et løft som handelssted. Jeg var i møte med Europris for å høre om de kunne tenke seg å etablere seg på Løkken. De spurte meg om to ting; «hvordan er omsetningen blant de andre butikkene på Løkken?» og «har dere Vinmonopol?».

- Men for at Vinmonopolet skal komme hit, må de se at det er et nullrisikoprosjekt for dem å etablere butikk her. De ønsker ikke å etablere noe, for så å legge det ned igjen noen år senere. De mørke vinduene i gata er ikke det de ønsker å se.

- For å klare dette, er det viktig at hele Meldal står sammen og drar lasset. Vi klarer ikke å lokke Vinmonopolet til bygda, uten at vi skaper engasjement rundt det. La oss begynne med at vi snakker hjemplassen vår opp, framfor å snakke den ned, sier Snuruås.