Sensasjonell "Phantom of the Orkla"!
Nå-Kors «Christian Thams, The Phantom of the Opera» er en fabelaktig god oppsetning. Tekstene, sangprestasjonene, koreografien – alt er utrolig bra!
- Detaljer
- 12. februar 2012
- Kategori: Kultur
Ordet spektakulær er utbrukt og oppbrukt, men det er en fristende karakteristikk å bruke om årets Nå-Kor-produksjon. Hans-Victor Wexelsens ideer og tekster er ubetalelig gode. Satt sammen med utallige musikalsviske-melodier løftes de til et enda høyere nivå, ikke minst fordi publikum assosierer melodiene med helt andre og mer romantiske og/eller dramatiske tekster. Når «Don't cry for me, Argentina» blir til «Stapp i dæ mer medisina», sunget av datteren på Christian Thams's dødsleie – ja, da nærmer ideen seg det geniale.
Mange, mange fortjener ros for gode sang- og skuespillerprestasjoner. Noen utmerker seg likevel på en måte som løfter hele ensemblet og gir profesjonalitet til produksjonen; Kim Terese Furuhaug, Elisabeth Furuhaug, Hans-Victor Wexelsen, Jon Erik Grøset og Ole Edward Sandvik er knallgode sangere og har fått et løft siden sist. Dette er uten tvil Kim Furuhaugs fortjeneste. Hun er ikke bare en storartet sanger, men også sangpedagog, og både enkeltstemmer og ensemblet som helhet har løftet seg under hennes ledelse.
Merethe Huseby. Hans-Victor Wexelsen og Kim Terese Furuhaug under fødselsscenen.
Kim Furuhaug (som Emily Thams, Christians mor) har alvorlige fødselskvaler i «Orklafantomet» (selvfølgelig på melodien «The Phantom of the Opera»). Scenen får uante dimensjoner med Wexelsens tekst: «Jeg har passert termin. Nå skal den ut. Det er din skyld, ditt svin, din kåte stut. Dette var siste gang din tørre kvist fikk opptre i mitt nærvær som nudist, din mannssjåvinist», synger hun i raseri mot ektemannen Marentius (Wexelsen) når unge Christian melder sin ankomst. Scenen og tekstene setter standard for det absurde som preger hele oppsetningen. Ustyrtelig morsomt! De hellige tre konger/vise menn er hjertelig til stede som seg hør og bør ved en frelsers/konges fødsel.
Regissør Marita Rødset fikk en gavepakke da hun fikk dette manuset i hendene, men hun har også utnyttet det godt. Spesielt på koreografi-siden har hun fått hele ensemblet til å «gå i takt» i mange morsomme og sprudlende scener.
En svært enkel og nedtonet scene er Thams's besøk hos bonden og kjerringa hans (Lars Snoen og Liv Inger Skjølsvold) der han skjenker bonden og handler av ham skog og lakserett for en slikk og ingenting. Forutsigbart, velkjent, men artig. Enda artigere blir det når nevnte bonde på brei Å-dialekt blir en lokal Tevje i den mest kjente sangen fra «Spelemann på taket». «E vart lurt tå Thams'am» på melodien "Om eg var ein rik mann..." er rett og slett en perle av en sang og ett av høydepunktene i første akt.
Liv Inger Skjølsvold som bo'nkjerring og Lars Snoen som bonde. Ole Edward Sandvik som Thams'en.
Etter pause blir scenene mer spektakulære, ikke minst på kokosnøttfarmen i Mocambik og med Løvenes konge i fri dressur, men først opplever vi et strålende nummer mellom Jon Erik Grøset og Ole Edward Sandvik som herrene Christian Salvesen og Christian Thams. Klasseduett!
En stjerneduett av herrene Sandvik og Grøset. Førstnevnte gjør en kjempeinnsats som sjølvaste Thams'en, mens Grøset opererer i mange ulike roller.
Også scenen fra vaskeriet er godt regissert; enkelt og virkningsfullt. Igjen er det Kim Furuhaugs sterke stemme som bærer sangen, men også Kirsten Snuruås Olsen synger bra. Kurt Børset overbeviser som verkslegen Dr. Med og behandler silikoserammede kvinner relativt kontant, for å si det mildt...
Skeidersker med silikose i haug og dung'... Elisabeth Furuhaug, Merethe Huseby, Kim Furuhaug og Tonje Opøien.
Kirsten Snuruås Olsen og Kurt Børset som silikoseplaget pasient og Dr. Med.
Oppfinnsomt og morsomt blir det når en nokså middelmådig begavet prins Albert av Monaco (Steffen Haugen) snakker hedmarksdialekt og elsker Nugatti, mens det hele nærmer seg hysteri når finanskonge og storaksjonær Marcus Wallenberg entrer scenen som svensk raggare med tre hovedinteresser: Penger, sprit och brudar. Wexelsen igjen hemningsløs.
Når hysteriet virkelig tar av; Marcus Wallenberg (som raggare) og Thomas Fearnley lurer Karl Sellmer trill rundt slik at han "selger" sin fetter for 30 sølvpenger... Hans-Victor Wexelsen, Jon Erik Grøset og Kurt Børset.
En meget god skuespiller – kanskje den beste og mest troverdige av alle – er Jon Erik Grøset. Som Thams's fetter og «banemann» Karl Selmer er han ubetalelig. Hans svik framstilles til melodien om Judas Iskariots velkjente sølvpengetransaksjon fra «Jesus Christ Superstar». Herlig, både som idé og som prestasjon.
Som nevnt i innledningen er det kanskje Thams's dødsscene som kommer til å sitte lengst i minnet. Elisabeth Furuhaug som Vesla Thams imponerer stort med sin versjon av «Don't cry for me, Argentina» fra musikalen «Evita». «Stapp i dæ mer medisina, mot gikt, bronkitt og angina» er en hysterisk tekst, og Elisabeth er en sikker og veldig god sanger og skuespiller.
Men det er mange som burde bli omtalt, spesielt de unge aktørene som virkelig har vokst med oppgaven denne gangen. De har fått større utfordringer enn i tidligere produksjoner og gir jernet gjennom hele forestillingen. Sarah Furuhaug er god som vismann sammen med storesøster Elisabeth og Lars Snoen.
De tre vise menn/hellige tre konger: Lars Snoen, Elisabeth og Sarah Furuhaug.
Mange unge - til dels svært unge! - aktører har løftet seg gjennom arbeidet med Orklafantomet.
Jeg er rett og slett veldig, veldig imponert over «The Phantom of the Orkla». Prosjektet som idé er ambisiøst så det holder, men Nå-Kor leverer gjennom hele showet. Gratulerer!
Hut dere i vei, folkens. Dette må dere ikke gå glipp av!
Tekst og bilder: Anne Mari Svinsaas
Her kan du komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Hold kommentarene i en saklig og respektfull tone, og uten trakassering, trusler eller hatske meldinger. Slike upassende innlegg vil bli slettet, og ved gjentatte slettinger kan profilen bli utestengt. Falske profiler blir også utestengt.
Annonser
