Arbeiderkultur
Arne L. Haugen 1911 - 1939: Samfunnsengasjement fra sykesenga.
12.08.2017 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie
Han som jeg her skal skrive om, var ikke fullt 28 år da han døde av tuberkulose i 1939 på Orkdal sjukehus etter lange opphold der og på Meldal sykehjem og Orkdal helseheim.
Arne L. Haugen etterlot seg tegninger som fremdeles pryder stueveggene til folk i slekta, men også dikt og prologer til såkalte markeder arrangert av sportsklubben Fjell og til møter og stevner i regi av Løkken Arbeiderungdomslag, samt bidrag til tilstelninger innen samvirkebevegelsen på Løkken.
Haugens vers er først og fremst uttrykk for politisk engasjement og aktivitet i arbeiderbevegelsens organisasjoner i et lokalmiljø i 1930-åra.
Utdrag fra prolog i 1937:
“-Lange var dagene, hårdt arbeidet,
knapt var brødet som slitet gav.
Det hårde livet fra første barndom gav som oftest en tidlig grav.
Til siste gnist fikk de høie herrer
folkets arbeidskraft nyttet ut.
“Mere profitt, -ja mere penger”
var deres eneste store bud.
-Men når arbeiderne åket følte
verst, mens barna om brødet sloss
de hårde, barkede arbeidsnever
knyttet sig i avmektig tross.
Kanskje drømte de om å å gjøre
sig fra tvangen og trelldom fri.
Og hadde hellige, stille stunder
da de så inn i en bedre tid.
De var treller, men de plantet
oprørstrangen i barnas sind,
og før de segnet gav de dem arven:
frihetslengslen i hjertet inn.
Århundrer gikk før slekten vovet
for rett og frihet slå et slag.
Men, kamerater! De gamle stridsmenn
skulde sett oss nu i dag!
Ha sett hvad arbeiderklassen nådde
ved trofast virke å stå i lag.
Hvad de gamle knapt turde drømme
realiteter er nu i dag!”
Fra diktet "Julefred 1936":
Julepreken i Hamburg, Berlin:
Arere hat! Hat Blum og Stalin!
Hat jøder og greker! Hat alle marxister!
Hat andre nasjoner! Hat pasifister!
Tyske menn under våpen!
La Europa vite at Tyskland er våken.
Jul i det mektige riket i øst:
Kanonene preker med tordenrøst.
Det gule China rødmer av blod.
Ruinene viser hvor byene stod.
Jorden er hullet av bombenedslag.
Døden høster tusener om dag,
der den svinger sin blodige ljå
med merket “Made in Japan” på.
Jul i Valencia. Jul i Madrid.
Juleaften så stille og blid:
Klokkeklangen er kanontorden.
Geværene bjeffer fred over jorden.
Englesangen fra himmelens sky
er duren fra jager og bombefly.
Fra kirketårn, fra ærverdige kloster,
mitraljøsene messer sitt pater noster.
Prelater i skjul bak hellige gjerde
myrder og dreper til fredsfyrstens ære.
Gatene fylles med blodige lik.
Si meg prester: fortolkes det slik
fordragelighetens hellige bud:
Du skal elske din neste og ære din Gud.
Jul i Moskva, Paris og Berlin,
i Rom, London, Warsjava og Wien:
Vær beredt! Hold geværet parat!
Kanskje brenner det løs i natt.
En ny forferdelig krig er i vorden.
Men i stuene synges: Deilig er jorden.
Over en verden i sydende kok
leses om fred fra bøkenes bok.
I en ringe stall, i en krybbe trang
fredsfyrsten fødtes mens englene sang.
Med ham skulle fred komme inn i tiden.
-To tusen år er der runnet siden.”
Det gir grunn til mange slags refleksjoner at disse versene ble skrevet til Løkken Koop. Kvindeforenings juletrefest 9. januar 1937. Det ble senere publisert i Arbeider-Avisa.
Som man ser, delte Arne L. Haugen mye av den innsikt som den forutanelse bl.a. Arnulf Øverland gav uttrykk for i diktet “Du må ikke sove” (1937). Noen oppfattet slike ting som hysterisk, eller ondsinnet propaganda - og kunne senere unnskylde seg med at de ingenting visste.
Bodø i september 2012
Jorulf Haugen
Hele historien kan leses i årbok 53, utgitt av Meldal historielag i 2012
Red: Hilde Stina Elshaug